Ingeniøren, scenografen
og fjernsynet

Av Frode Weium

Skotske John Logie Baird presenterte det første vellykkede fjernsynet i 1926. I storbyer som London, Berlin og Moskva ble det startet med regulære fjernsynssendinger på radiofrekvensenes mellombølge. Fjernsynsbildene kunne også tas inn her i Norge. Blant norske radioentusiaster fikk den nye teknologien stor oppmerksomhet, og enkelte bygget sine egne fjernsynsapparater. Fjernsynet ble jevnlig omtalt i radiobladene og demonstrert på utstillinger og radiodager utover i 1930-årene.

Men det var først mange år etter krigen at bedrifter som Klaveness Radiofabrikk, Tandberg Radio og Radionette startet produksjon av fjernsynsapparater. Fjernsynet ble ikke offisielt åpnet i Norge før i 1960.

Thormod Fjeld ble født i 1905. Han drømte om å bli billedhugger eller leder for et elektrisitetsverk. Det endte med at han reiste til Tyskland og utdannet seg som elektroingeniør. I studietiden interesserte han seg for enkle radiomottakere, såkalte krystallapparater, og i slutten av 1920-årene fikk han jobb som radioselger hos Philips. Han ble nysgjerrig på den nye fjernsynsteknologien og meldte seg inn i det britiske Television Society.

Hjemme på hybelen i Åsaveien 10 på Majorstuen i Oslo begynte Fjeld å eksperimentere med en fjernsynsmottaker bestående av et radioapparat, en fotocelle av selen og en gjennomhullet skive som dreide rundt – en såkalt 30-linjers Nipkow-skive. Hullene i den roterende skiven dannet bilder på en linse når de passerte en lampe bak skiven. Størrelsen på bildene var 4x7 cm. Komponentene var delvis hjemmelagde, delvis kjøpt fra England.

Fjeld skal ifølge ham selv ha demonstrerte fjernsynsapparatet for første gang i 1929. Sendingene han tok inn fra London gikk mellom klokken 23:30 og 00:30 norsk tid, og stadig fikk han besøk av venner som ville oppleve dette merkelige fenomenet. Programmene som ble sendt var for det meste underholdning og revyinnslag. I 1937 viste Fjeld frem apparatet på utstillingen Liv og lyd i Oslo. Da var det allerede utdatert. Samme år ble apparatet gitt til Teknisk museum.

Etter krigen fikk Fjeld ansvar for å bygge opp radiofabrikken Prior for Norges Kooperative Landsforening (NKL). I 1960-årene, mens han satt i den tekniske ledelsen, produserte fabrikken både radioer og fjernsyn. Fjeld ble værende i NKL i en rekke år, og arbeidet mot slutten av sitt yrkesliv også med den tidlige datateknologien. «Det er klart at en teknikers interessefelt utvider seg parallelt med de tekniske nyvinninger», uttalte han i et avisintervju i Aftenposten i 1975.

Adelsmannen Alexey Zaitzow ble født i St. Petersburg i 1896 og flyktet fra Russland til Norge etter revolusjonen i 1917. Han var utdannet ingeniør og marineløytnant, men begynte i 1922 på Statens Kunstakademi med maleren Christian Krogh som lærer. Etter utdannelsen arbeidet han som teatermaler og scenograf ved Det Nye Teater og Nationaltheatret, og bidro til å fornye norsk scenekunst i 1920- og 30-årene.

Zaitzow interesserte seg også for radio og fjernsyn. I sitt atelier i Stortingsgaten i Oslo bygde han sin egen fjernsynsmottaker ved hjelp av beskrivelser hentet fra norske og utenlandske blader. Fra Tyskland kjøpte han to 30-linjers Nipkow-skiver som ble drevet rundt av en elektromotor, og bak skivene festet han en lampe som kunne justeres etter hvorvidt han ville ta inn horisontale eller vertikale bilder. Et forstørrelsesglass ble montert slikt at bildet ble 9x9 cm. En høyttaler sørget for at det også kunne høres tale og musikk.

Zaitzows fjernsynsapparat ble sannsynligvis bygget rundt 1931-32. Hva som er det riktige året skal vi komme tilbake til. Sammen med konen Elsa så han sendinger fra London, Berlin og Moskva. Mindre regelmessig kunne han også ta inn bilder fra fødebyen Leningrad. Høsten 1933 reiste han sammen med arkitekten Arne Korsmo til den store radiomessen i Berlin for å studere utviklingen av radio- og fjernsynsteknikken, og like etter stilte han ut fjernsynsapparatet sitt på den årlige radioutstillingen i Oslo. I 1934 var det slutt på sendinger på radiofrekvensenes mellombølge, og Zaitzow måtte bygge om apparatet med en egen sender. Dette ombygde apparatet er i dag på Teknisk museum.

Zaitzow meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1941 og deltok aktivt i nazistenes propagandaapparat. Etter krigen ble han derfor dømt til tvangsarbeid og sendt til Ilebu. Han regisserte barnefilmen Ti gutter og en jente i 1944. I 1950-årene fikk han igjen arbeide som scenograf på teater og i filmproduksjoner, blant annet i flere av Edith Carlmars filmer.

Først noe tid etter at Fjeld og Zaitzow startet eksperimentene med sine fjernsynsapparater ble dette omtalt i pressen. Dateringene er derfor usikre. Og begge har fått æren for å ha bygget Norges første fjernsynsapparat.

I en artikkel i Tidens Tegn den 18. september 1930 het det at Fjeld hadde holdt på med sine forsøk i to og et halvt år. Altså skulle han ha startet våren 1928, men det ble ikke sagt når han først hadde lyktes med å ta inn sendinger. Journalisten hadde denne høstdagen selv besøkt hybelen på Majorstuen og fått se levende bilder fra London, så det står i hvert fall fast. En artikkel i Vårt Land fra 1959 siterte Fjeld på at han «begynte å pusle med disse sakene i 1928», mens han selv uttalte til Aftenposten i 1975 at «Jeg ble betegnet som trollmann, da jeg demonstrerte mitt TV-apparat i 1929.»

I Kaare Stangs dokumentarfilm Z for Zaitzow fra 2007 erindres det at Alexey Zaitzow konstruerte «Norges første TV-apparat» i 1928. En artikkel i Radiobladet fra 21. april 1933 titulerer også Zaitzow som «Norges første fjernsynsamatør». Hans egen beretning i det samme bladets julenummer fra 21. desember 1934 peker imidlertid mot et senere årstall. Her forteller Zaitzow at han i 1931 for første gang hørte en fjernsynssending på en radiomottaker, og at dette fikk ham til å sette i gang med byggingen av et fjernsynsapparat. Nyttårsaften 1931 fikk han så en pakke med Nipkow-skiver og annet utstyr fra Tyskland, og noe senere kunne han endelig ta inn fjernsynsbildene.

Sannsynligvis var Fjeld dermed noen år tidligere ute enn Zaitzow. Det er ikke noe som tyder på at de to hadde kontakt, selv om de kanskje hadde lest artiklene som ble skrevet om dem. De tilhørte trolig nokså forskjellige miljøer – ikke minst med tanke på de kunstnerkretser som Zaitzow var en del av. Men begge hadde ingeniørutdannelse og bakgrunn som radioentusiaster, og drømte om de muligheter som lå i den nye fjernsynsteknologien. Zaitzow beskrev sine visjoner i artikkelen i Radiobladets julenummer fra 1934: «Jeg kan godt tenke mig at vi om nogen år sitter hjemme i deilige rene stuer … og ser alt hvad vi ønsker. Det beste teater, den beste film, interessante begivenheter flytter fra en verdensdel til en annen uten anstrengelse – og vi har det rasende morsomt.»