NRK Tekst TV
Av Nina Bratland
Hva var egentlig Tekst-TV? En utdatert nyhetstjeneste, en kilde til kunst eller en fremragende formidler av nyheter? Nå legges Tekst-TV ned i 2025, og vi ser tilbake på NRKs banebrytende innovasjon.
Lynraske nyheter
I april 1982 vedtok Stortinget at NRK, som på det tidspunktet leverte Norges eneste tv-kanal, i tillegg skulle tilby Tekst-TV til sine abonnenter. Landets første digitale massemedium skulle snart skape et bredt tilbud. I februar 1983 kom de i gang med en redaksjon på fem: Olav Nilssen, leder, tidligere redaktør i Arbeiderbladet, Grethe Holst, utvikler og informasjonsmedarbeider, Rolleiv Solholm, internasjonalt rettet tekniker og journalist (tok over som leder fra 1986), Agnes Svalast og journalist, Sissel Norevik, journalist.
Tekst-TV var den raskeste mediekanalen fra tidlig på 1980-tallet. Avisene leverte gårsdagens nyheter og TV var låst til faste kveldssendinger. Selv radioen, med sitt mangfoldige program, var bundet til faste sendetider. Tekst-TV kunne oppdateres kontinuerlig og redigerte sider ble lastet opp på få minutter. Det du trengte var et tv-apparat utstyrt med en dekoder, og en fjernkontroll. Med noen tastetrykk kunne tekstsider hentes inn og vises i stedet for TV-bildet, eller legges transparent over bildet.
Hæ, Tekst TV?
Enkelt forklart er Tekst-TV et system for kringkasting av tekst og enkle grafiske elementer, sammen med en tv-kanal. Britiske BBC innførte systemet i 1974, under navnet Ceefax. Ingeniører utviklet tjenesten ved å bruke ledig kapasitet på tv-signalenes linjer. I utgangspunktet var hensikten, både for BBC og NRK, å etablere en tjeneste for personer med begrenset hørsel. Helt fra starten var denne målgruppen representert med egne foreningssider. Men interessen vokste, og det ble raskt klart at Tekst-TV kunne engasjere mange flere.
Nyhetsoppdateringer, innenriks og utenriks, var kjernestoffet for NRK Tekst-TV, sammen med sport, spill og værmelding. Mange brukte de faste oppdateringene i sine arbeids- og hverdagsrutiner, som kalender, flyavganger, valutakurser, stillingsannonser, blåskjellvarsler mm. Barnesider, matoppskrifter, film- og bokomtaler hadde også trofaste lesere, noe redaksjonen fikk merke gjennom engasjerte ytringer i brev, epost og telefonsamtaler. I Norge var det til å begynne med bare mulig å bruke tekst-TV noen få timer på kvelden, fra barne-tv kl. 18 og fram til midnatt. Den korte åpningstiden gjorde brukerne opprørt – et hint om at det var rom for noe større.
Grovt tilhogd grafikk
Tekst-TV-grafikken tar begrepet lavoppløst til nye høyder. Standarder med finere grafikk har vært utviklet, men fordi dette krever at brukerne bytter ut tv-apparatene sine, har det ikke vært populært. Stilen har ganske enkelt blitt en del av Tekst-TVs identitet. «All grafikk laget vi selv», sa Grethe Holst til nrk.no ved 20-års jubileet. Hun fikk noen gode råd om stil og fargebruk fra SVT Text i starten. De hadde holdt på i fire år og kunne si med tyngde: «Begrensningens kunst er viktig.»
Moder Teresa i Tekst-TV grafikk.
Skriveverktøyet likner vanlig tekstbehandling, men har mange ekstrakommandoer som må læres. Kunstnere begynte å vise spesiell interesse for den enkle Tekst-TV-grafikken fra rundt 2015. Racuel Meyers er en av flere som bruker eldre digitale plattformer i sin virksomhet. Beskrevet som «KYBDslöjd» trekker hun paralleller fra Tekst-tv-grafikk til brutalismens arkitektur. «Teksten er uten pynt og grovt tilhogget, som betong.» Og Meyers ser at Tekst-tv og brutalismen har mer til felles enn en råhet og en upretensiøs ærlighet. «Begge varsler en ny æra. De skulle være nyttige og funksjonelle framfor raffinerte og ornamenterte».
Fremragende nyhetsformidling
Ansvaret for tekst-TV ligger i dag hos NRK.no-teamet og mye av materialet hentes automatisk fra de samme systemene som leverer innhold til nettsidene. Når NRK Tekst-TV avsluttet sine sendinger 20.august 2025, etter 42 år, forklares dette med at kanalen har strevd med tekniske feil og mye vedlikehold. Det ble stadig vanskeligere å få den gamle teknologien til å fungere sammen med de andre systemene som stadig moderniseres.
Antallet personer som har Tekst-TV som sin informasjonskanal er vanskelig å måle nøyaktig. Men det kan konstateres at stengingen er dårlig nytt for ganske mange mennesker. Innsatte i norske fengsler er blant disse. NRK-journalist Jakob Arvola gjorde et intervju ved Tekst-TVs 40-års markering, i 2023. Det handlet om Maiken, som nettopp hadde sluppet ut fra soning. Hun fortalte om situasjonen som innsatt, der du mister tilgang til internett og den lett tilgjengelige nyhetsoppdateringen vi har blitt vant til. Når det som står til disposisjon er lineær tv, radio og noen få papiraviser på deling, er det Tekst-TV som vinner. Kanalen er best oppdatert og, tross alt, den som likner mest på plattformene man ellers bruker. For øvrig antydes, med runde tall, en topp i 2005 med 1,5 millioner daglige lesere av Tekst-TV, i 2017 var det rundt 400 000. I 2025 er det fremdeles rundt 280 000 personer som velger denne kanalen. Klart ledende blant brukerne er personer fra 65 år og oppover. I tillegg bor de fleste i Nord-Norge.
Hvorfor velger de fremdeles Tekst-TV? Løsningen er billig, lett å skaffe og bruke og sjelden utsatt for tekniske feil. Det kan være en god, stabil løsning i områder som mangler bredbånd. Det kan også være at denne gruppa på 280 000 personer har sett noe vesentlig, noe liknende det Frank Rossavik framhever i en kommentar ved avslutningen: «NRKs tekst-TV er fremragende nyhetsformidling. Titlene er korte og informative. De forteller hva saken dreier seg om. Her kommer ingen «Du vil ikke tro hva ...» og annen nymotens manipulasjon for å drive opp lesertall.» «Tekstene er også korte og inneholder på sitt beste kun sakens kjerne.»
Arvola, Jakob Intervju,Studio 2, https://radio.nrk.no/guide/2025-08-20
Christensen, Arnfinn, forskning.no, «Tekst-TV for pensjonister og kunstnere» 8.4.2016
https://www.forskning.no/media-kunst-og-litteratur/tekst-tv-for-pensjonister-og-kunstnere/425501
Eidsten Dahl, Camilla, 20 år med tekst-tv, 3.2.2003 https://www.nrk.no/informasjon/20-ar-med-tekst-tv-1.498785
Rossavik, Frank, En sorgens dag og en bombe i valgkampen Aftenposten, 19.6.25 https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/zABJRq/nrk-legger-ned-tekst-tv
Tørressen, Anna Rut, NRK, «Slutt for tekst-tv etter 42 år», 19.6.2025 https://www.nrk.no/kultur/slutt-for-tekst-tv-etter-42-ar-1.17461476
Øverby, Harald, Store Norske Leksikon/snl.no, «tekst-TV», 20.8.2025
Rindal, Nora Kvernmo, og Endre Alsaker-Nøstedahl, VG, «Slutt for tekst-tv», 19.6.2025 https://www.vg.no/nyheter/i/B0LKav/nrk-slutt-for-tekst-tv