"Vi haaber og beder den Almektige om at
ende den afskydelige Krig. Siden verden
exesterer har man intet lingnende seet."
Ballongbrev til Kristiania, 1. januar 1871
Beleiringen av Paris ble innledet i midten av september 1870 og varte i fire og en halv måned.
«Beleiringen av Paris», maleri
Ernest Meissonier : Le siège de Paris (1870-1871), vers 1884 (RF 1249)
Paris, musée d'Orsay, legs de Mme Elisabeth Meissonier, veuve de l'artiste, au musée du Luxembourg en 1898
Kart over forsvarsverkene rundt Paris. De prøyssiske styrkene
tok oppstilling langs denne linjen. Kart, trykket for massedistribusjon med luftballong.
Pariserne sultet. De spiste hester, dyrene i byens zoologiske hage og av og til rotter. Bilde: Marked i Saint-Germain, samtidig aviskarikatur
Under beleiringen ble det sendt opp 66 bemannede og én ubemannet luftballong. Hovedoppgaven var å bringe post ut av Paris.
Bilde: Frimerke til minne om ballongposten 1870-71.
Jernbanetrafikken til og fra byen var sperret. Pariserne gjorde de stengte jernbanestasjonene om til ballongfabrikker.
Bilde: Samtidig radering, Kleppensamlingen
Ballongene som ble benyttet under beleiringen, var fylt med kullgass fra gassverkene i Paris.
Bilde: Samtidig radering, Kleppensamlingen
Le Neptun var den første ballongen som ble sendt opp fra Paris.
Det skjedde 23. September 1870 fra Place St. Pierre.
Foto: Nadar
Leon Gambetta var en republikansk frihetskjemper i Paris.
Han ble krigsminister i den nasjonale eksilregjeringen som slo seg ned i Tours.
Gambetta forlater Paris 7. oktober 1870 i ballongen L’Armand Barbes. Målet var Tours,
sørvest for hovedstaden der den nasjonale eksilregjeringen hadde slått seg ned.
Bilde: Radering, The Illustrated London News, 1870.
Ballongene fraktet omkring 3 millioner brev og postkort ut av Paris. I tillegg fraktet de aviser og offisielle dokumenter. Forholdene i den beleirede byen ble på denne måten godt kjent. Ballongposten ble sendt til adressater over hele Europa, også i Norge.
Mikrofotografering : For å gi plass til mest mulig informasjon ble dokumenter og aviser nedfotografert med avansert teknisk utstyr. På denne måten kunne flere avissider få plass på et lite papirark som veide noen få gram. Bilde: Samtidig radering, Kleppensamlingen
Mer enn 350 brevduer ble fraktet ut av Paris med postballongene. Duene returnerte til byen med beskjeder utenfra.
Bilde: Harper's New Monthly Magazine, No. 275, April, 1873.
Fransk minnemynt som hedrer brevduene innsats.
Prøysserne jaktet på både ballonger og brevduer. Våpen som var særlig egnet til formålet, ble utviklet av Krupp. Bilde: Samtidig radering, Kleppensamlingen
Bilde: The Illustrated London News
Intensivert prøyssisk beskytning gjorde at ballongene måtte sendes opp om natten. La Ville d’Orléans hørte til blant dem som tok av etter mørkets frembrudd.
Et av de få kjente brevene til en mottaker i Norge ble fløyet ut av Paris med ballongen Le Newton. Brevet er adressert til Mademoiselle Nielsen i Kristiania og er datert 1. januar 1871.
Brevskriverens navn er ukjent.
Kjære Tante!
Di er vel i stor ængstelighed for os, da de ved at vi ere alle aflukket i Paris, og omringet af den store og uhyggelige Prösiske armé, som vi alle haaber at de Franske vil snart jage bort ...
Kjære Tante!
Di er vel i stor ængstelighed for os, da de ved at vi ere alle aflukket i Paris, og omringet af den store og uhyggelige Prösiske armé, som vi alle haaber at de Franske vil snart jage bort.
Dem har nu begyndt at bombardere Paris, men hidtil har de intet jordt os eller Byen da festningen imodstaar prægtig, og har kanoner i overflod at svare med. Det er nu tre maaneder og en halv siden disse afskylige folk omringet os. Vi har hidtil ingen nød, har havet födemidler i overflod, vi spiser daglig hæstekjød. Det er ikke saa daarligt naar man bliver vant dertil. Vi har endnu føde for lang tid, saa dersom Prösserne haaber at sulte os ihjæl saa maa han vente længe. Vi tror at dem ere mere nödtrængende end os. Vi er alle særdeles raske, ingen af os har vært syg en time.
Vi ere vist ikke uden ængstlighed da vi maadske vil miste meget, da omegnen er ganske ruenært. Det er afskyeligt at tænke at disse Tyskerne kan være så barbariske at Brænde og Ödelægge alle de deilige Huuse og have om Paris. Vi troer at vores Huus er uskadet hidtil. Vi kan ikke reise did, da Prösserne skyder ihiel alle Menesker som kommer nær dem.
Begge vaares Sønner Willi og Emile opoffere sig at rygte de saarede i vares Americanske Ambulance, dem ere der nat og dag. Vi har for öiebliket 70 saarede men har haavet hundrede og trædive. (…) Vi har tre som har en leg Amputeret, og gaar allerede om, men i de Franske Hospitaler dör dem alle. Den Americanske Ambulance bestaar af telter i aaben luft som gjör at saarede staar sig bedere.
Vi haaber og beder den Almektige at ende den afskydelige Krig, siden verden exesterer har man intet lingnede seet. Jeg er saa ængestelig hver gang der er et Slag, og mine Sönner maa reise did og optage alle saarede (…) det er flere Personer som er blevet Dræbt imedens de rygtede Saarede, da fienden ikke opservere reglementerne.
Jeg beder inderligt af Hiertet at Gud vil spare os alle og at vi igjen kan samles og opleve bedre dage.
Brevet avsluttes med familie- og nyttårshilsener, og disse linjene:
«Dette bliver sendt med Ballon som afgaar hver dag. Det nytter intet at skrive mig til.»
