Spiritisme er en måte å komme i kontakt med avdøde mennesker. Det er både en sosial og religiøs bevegelse der folk møtes til seanser og gjennom et medium forsøker å komme i kontakt med avdøde slektninger og bekjente. Bevegelsen oppstod midt på 1800-tallet og kom til Norge på slutten av århundret. Det ble lagt vekt på å kunne bevise at hendelsene var virkelige ved hjelp av naturvitenskap. Fotografering var et ledd i denne bevisførselen.
Av Tone Rasch, konservator ved Norsk Teknisk Museum
Fotograf Severin Worm-Petersen påtok seg oppdrag for Norsk Selskab for Psykisk Forskning. Foreningen utgav et eget tidsskrift, og medlemmene skrev bøker om fenomenet. Flere av medlemmene var kjente personer som forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Arne og Hulda Garborg, fysiker Ellen Gleditsch, fysiker Kristian Birkeland, kvinnesakskvinne og lærer Ragna Nielsen og journalist Ella Anker. Selskapets leder var Christian Jæger, grunnleggeren av det sosialøkonomiske faget i Norge.
Omkring 1890 besøkte det engelske mediet Elizabeth d’Espérance Oslo ved tre ulike anledninger. Hun var kjent for å frembringe eller materialisere ånder, enten ved at en kroppsdel, som en arm, eller hele skikkelser viste seg frem for publikum. Mediene hadde med seg et kabinett med forheng der de kunne trekke seg tilbake fra tilskuerne og der åndene materialiserte seg. Da madame d’Espérance hadde sin forestilling i Oslo i 1892, frembrakte hun den arabiske kvinnen Yolande og den lille jenta Ninia. I etterkant av forestillingen ble det diskutert hvorfor barnet hadde så store hender, men til tross for diskusjoner om svindel ble madame d’Espérance ble ikke avslørt.
Omkring 1. verdenskrig vokste interessen for spiritisme. En grunn var de de mange soldatene som ble drept på slagmarken. Mødre og ektefeller ville komme i kontakt med sine kjære gjennom spiritisme. Norge stod på siden av den grufulle krigen, men hendelsene i Europa påvirket også oss her hjemme. Journalisten Ella Anker var bosatt i London på 1910-tallet og deltok i seanser der. Hun var også aktiv i Selskapet for psykisk forskning.
Omkring 1. verdenskrig vokste interessen for spiritisme. En grunn var de de mange soldatene som ble drept på slagmarken. Mødre og ektefeller ville komme i kontakt med sine kjære gjennom spiritisme. Norge stod på siden av den grufulle krigen, men hendelsene i Europa påvirket også oss her hjemme. Journalisten Ella Anker var bosatt i London på 1910-tallet og deltok i seanser der. Hun var også aktiv i Selskapet for psykisk forskning.
Teleplasma var det danske mediet Einer Nielsens spesialitet. Han besøkte Norge i 1922 og mens han var her, ble han avslørt som svindler. Da hadde han gjennomgått flere harde tester som skulle bekrefte eller avkrefte juks, blant annet ble han kledd i en ettersittende trikot der det skulle være umulig å gjemme noe kunstig teleplasma. Men han klarte likevel å skjule stoffet som ved nærmere undersøkelser viste seg å være tyll. Til tross for avsløringen av mediet Einer Nielsen som svindler, fikk spiritismen stadig nye tilhengere i årene fremover, også i Norge.
Teleplasma veies under bordet. Foto: NTM
Sist endret
Kilder
Christensen, Christian, Det hendte i går – en skildring av efterkrigstidens Norge, Oslo 1933, 239-241. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100003
Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken. «Spiritistiske svindlere: Etta Wriedt (1912) og Einer Nielsen (1922)» Krim til kaffen, 2019. Hentet 21.10.2024. https://krimtilkaffen.blogspot.com/2019/12/spiritistiske-svindlere-etta-wriedt.html
Mehren, Tonje Maria. «Et ærlig menneske paa bunden» - om spiritistiske medier og bedrag, i Arr Idéhistorisk tidsskrift, 1999, nr. 3, 5-17.