Fotografier av arbeidslivet dokumenterer ikke bare historien – de former den. Bildene ble tatt for å vise, forklare, markedsføre og overbevise. Noen fremhever effektivitet, teknologi og vekst, mens andre viser krevende forhold og fysisk arbeid.

Utstillingen undersøker hvem bildene ble laget for, hva de ønsket å formidle, og hvilke fortellinger om arbeidslivet som fikk størst gjennomslag. Et hovedspørsmål står sentralt: Kan et fotografi noen gang være helt nøytralt? Ved å utfordre forestillingen om kameraet som et objektivt vitne, inviteres publikum til å se norsk arbeidsliv med et nytt, mer kritisk blikk.

Fotografier av arbeid blir alltid skapt med en hensikt. De kan være bestillingsverk fra bedrifter, brukes i markedsføring, dokumentere uønskede forhold, inngå i opplæring eller fungere som personlige minner fra et langt yrkesliv. I denne utstillingen vises blant annet bilder fra Radionette og Merkur, som belyser ulike sider av norsk industrihistorie – fra stolthet og profesjonsbygging til produksjonskrav, arbeidsmiljø og arbeidspolitikk.

Bildene er også resultater av profesjonelt håndverk. Fotografene bak var ansatte i etablerte fotoverksteder med tydelige oppdrag og klare mål, ikke frilansfotografer på oppdrag. Frits Solvang, Teigens fotoatelier og Knudsens fotosenter står bak en stor del av museets samling. Deres arbeid danner kjernen i utstillingen og viser hvordan fotografering selv er en del av arbeidslivet den skildrer.

Sentralt i utstillingen står den såkalte «flyttblokka». Varianter av denne skal vandre videre til andre steder som folkebibliotek og kulturhus for å vise bilder fra lokale hjørnesteinsbedrifter. Flyttblokka er utviklet av museets teknikere og er en fleksibel og mobil måte å vise fotografier på. Flyttblokka utgjør et romlig element som man går rundt for å utforske fotografiene, og kan tilpasses til rom av forskjellig størrelse.

Bilder av arbeid kan anspore til samtaler. Vi kjenner igjen prosesser vi selv har vært del av eller gjenkjenner navnet til en bedrift våre foreldre eller besteforeldre arbeidet ved. Å besøke et museum er en sosial aktivitet. Det er noe vi gjør sammen med andre. Bildene i utstillingen kan være en igangsetter av samtaler på tvers av levd liv. Den er startskudd for å utvikle måter å snakke i og gjennom bilder. I utvikling av utstillingen har prosjektgruppa invitert til samtaler om fotografier rundt i museet, nå inviterer vi våre besøkende til å snakke med oss og med hverandre i utstillingen. Gjennom disse samtalene ønsker vi å utvide vår kunnskap om fotografi som samtaleverktøy.

Fotografi og arbeid er et sentralt tema i den rykende ferske norske fotoboken Usynlig til stede: Om hvordan fotografi har endret Norge etter 1945. Boka beskriver hvordan fotografi har formet det norske samfunnet, både politisk, økonomisk og kulturelt. Den fotografiske bransjen har etter andre verdenskrig gjennomgått store endringer. I den tidlige etterkrigstiden var det varemangel og importrestriksjoner som preget næringen, mens effektivisering og industriell drift vokste frem med sentrallaboratorier og kjededannelser utover på 1960- og 70-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet brøt forretningsmodellen til store deler av industrien sammen i møte med digital teknologi.

Samtidig har fotografi også vært et viktig verktøy i arbeidslivet - på svært ulike måter. For eksempel var fotografi ansett som et livsviktig redskap i kampen mot tuberkulose, og i 1940 og 1950-årene var alle norske innbyggere lovpålagt skjermbildefotografering. Fotografiet kunne også inngå i saksbehandling og dokumentere alt fra sprukne vannrør til isbreer, for ikke å snakke om mang en firmafest eller jubileum. Les mer om bruk av fotografi for å automatisere telefonregninger, husmorskiftet i fotolaboratoriene og mye, mye mer i Usynlig til stede.