Teigens hytter

Av Arne B. Langleite

Fotografering av arkitektur er den tilsynelatende enkle og direkte avfotograferingen av arkitektens verk og visjon. Men arbeidet er langt fra ukomplisert. Ved siden av viktigheten av en del tekniske aspekter, som å forstå volumer og å kunne få til rette linjer, er følsomheten for lys kanskje den viktigste kvaliteten til en arkitekturfotograf.

Truls Teigen (1933–2001) var del av Teigens fotoatelier, en familiebedrift som jobbet nesten utelukkende med arkitektur- og designfotografi, og var et av de mest brukte fotograffirmaene for denne typen fotografi fra 1950-tallet til 1990-tallet.

Firmaet ble etablert i 1936 av Karl Teigen (1884–1969), men Karl hadde på det tidspunktet allerede jobbet i 30 år med den samme typen fotografi da han tok delansvaret for svigerfarens firma, O. Væring, i 1907. Hos Teigens fotoatelier var det spesielt fotografene Karl og barnebarnet Truls Teigen som tok bilder av arkitektur, mens Truls' stefar Gotfred og kona Unni var involvert med studiofotografering, mørkerom og kontordrift.

Blant arkitektene Teigen jobbet for er ikoner som Sverre Fehn, Geir Grung og Jan Inge Hovig. Spekteret av bygningstyper var bredt, og strakte seg fra beskjedne hytter via fornemme villaer til store kontor- og boligblokker.

I Teigens arbeid er bruken av lyset påfallende. Mens det er en konvensjon innen moderne arkitekturfotografi å bruke lyset tidlig og sent på dagen, fotografert Truls ofte midt på dagen, i direkte, hardt sollys.

Jeg tenker på det som en refleksjon av tanken bak mange av byggeprosjektene Teigen fotograferte. På Enerhaugen i Oslo ble for eksempel gammel og mørk slumbebyggelse erstattet med store, lyse og effektive leilighetsbygg, og bildene reflekterer dette ved å være lyse og klare, med skarpe skygger.

Nå som sommerferien nærmer seg, kan vi se på noen av Teigens bilder av hytter, sommerhus og villaer. Den gang som nå var det nok folk i en viss inntektsgruppe som hadde råd til å la tegne hyttene og husene sine, så det er ikke en realistisk refleksjon av hvordan de fleste mennesker levde. Men like fullt går det an å fryde seg over hvordan lyset faller over trepaneler og inn gjennom åpne verandadører, fluktstoler og sus i blader.