JUBILEUM
Kristiania Sporveisselskab ble stiftet som privat selskap i 1874, og startet drift 6. oktober 1875 med 22 amerikanske hestesporvogner. Allerede første dag gikk tre ruter: Stortorvet – Vestbanen, Stortorvet – Homansbyen og Stortorvet – Gamlebyen. Østkanten fikk egen linje til Grünerløkka i 1878.
Elektriske Sporvei startet i 1894 og gradvis frem mot 1899 ble hestesporvognene erstattet med elektriske sporvogner – trikken! Trikken ble etter hvert lagt ut til Holmenkollen og nye boligområder i byen og nabokommunene.
De første moderne T-banelinjene nådde drabantbyene Lambertseter med Bergkrystallen i 1966, også Grorud i 1966 og Ellingsrudåsen i 1981. Oslo ble en ekte metroby i 1995 med felles system og gjennomgående ruter. Fornebubanen, ferdig i 2029, kobler seg til Majorstuen.
Nationaltheatret togstasjon, 1999.
Foto: Teigens / Dextra
Hestesporvogner på Stortorget foran domkirken, 1875.
Foto: Ukjent / NTM
Hestesporvogn på Karl Johan tatt av Carl Størmer, 1890.
Foto: C. Størmer / NTM
Personalet ved Kristiania Sporvognselskap i Sporveisgata, 1880.
Foto: Ukjent / NTM
Hestesporvogner på Karl Johan, 1890.
Foto: O. Væring / NTM
Den første elektriske sporvogn fra 1894 står i dag på Teknisk museum.
Foto: Ukjent / NTM
Trikk på Karl Johan foran Stortinget, 1900.
Foto: O. Væring / NTM
To av Kristianias Sporveisselskabs trikker møtes på Karl Johan, 1900.
Foto: O. Væring / NTM
Trikk kjører over Akerselva med Ankertorget til høyre, 1900.
Foto: O. Væring / NTM
Trikk i Akersgata ved Trefoldighetskirken, 1905.
Foto: O. Væring / NTM
Vålerenga-trikken på Stortorget, som er pyntet til feiring 7. juni 1945.
Foto: R. Strøm / NTM
A/S Christiania Elektriske Sporveis verksted, Majorstuen, 1900.
Foto: Ukjent / NTM
Kristiania Sporvei og Holmenkollbanen delte verksteder, 1900.
Foto: Ukjent / NTM
Holmenkolbanen med motorvogn no 7, Slemdalstasjon, 1900.
Foto: Ukjent / NTM
Buss 1927-modell feirer Oslo Sporveiers 60-års jubileum, 1935.
Foto: Ukjent / NTM
En av de første bussene til Oslo Sporveier reg.nr. A-130, 1932.
Foto: Ukjent / NTM
Den siste norskbygde vognen var T-2000 fra 1995.
Foto: Knudsens / Dextra
Den første hestesporvognen i jubileumsparade i 1994.
Foto: P. Røstad / Dextra
Jubileumsparade i 1994. Denne trikken er i dag Teknisk museum.
Foto: P. Røstad / Dextra
Jubileumsparade i 1994. Denne trikken er i dag på Sporveismuseet.
Foto: P. Røstad / Dextra
Bussholdeplasser foran Rådhushotellet, 1930-tallet.
Foto: Knudsens / Dextra
Trolleybuss, en elektrisk buss med kjøreledning, 1944.
Foto: Ukjent / NTM
Stortinget T-banestasjon.
Foto: Teigens / Dextra
Stortingsbygningen sett fra Stortingsgata og Tollbugata.
Foto: Ukjent / NTM
Modell på opptak for klesreklame, Majorstuen trikkestopp, 1970.
Foto: Sohlberg / Dextra
Oslo Sporveiers hovedkontor på Tøyen.
Foto: Teigens / Dextra
Ombyggingen av Hovseter stasjon på Østerås-linjen, 1995.
Foto: Teigens / Dextra
T-banebro og tunell under bygging, 1995.
Foto: Teigens / Dextra
KNUTEPUNKT
Kollektivtrafikken binder Oslo sammen med linjer mellom knutepunkt der trikk, buss, bane, tog og båt møtes. Noen viktige knutepunkter i byen i dag er Nationaltheatret, Oslo S, Majorstuen, Carl Berners Plass og Skøyen. Tidligere var det enda flere, som f.eks. Rådhusplassen og Grønland.
Oslofjorden knyttet omlandene sammen før veitransporten tok over. I dag bruker tusenvis av mennesker fortsatt ferger fra Nesodden og Asker til jobb eller fritid, enten det er kultur eller natur som lokker.
To «Gullfisker», modellen var i drift fra 1937 til 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Trappa til Østbanehallen, omdøpt til Oslo S, 1980.
Foto: Knudsens / Dextra
Majorstukrysset er fortsatt et viktig knutepunkt på Vestkanten, 1955.
Foto: Knudsens / Dextra
Carl Berners Plass er et av østkantens viktige knutepunkt, 1960.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk på vei opp Drammensveien fra Nationaltheatret, 1900.
Foto: Knudsens / Dextra
Utsikt fra Abelhaugen til Nationaltheateret en vinterdag, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Nationaltheatret en vinterdag, 1970.
Foto: Knudsens / Dextra
Bussterminalen på Grønland, 1975.
Foto: Knudsens / Dextra
Rushtid ved Nationaltheateret, 1976.
Foto: P. Røstad / Dextra
Nationaltheatret mot Stortingsgata, 1968.
Foto: P. Røstad / Dextra
Busser på Rådhusplassen, 1970.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 249, en Høka-trikk fra 1958 i 1990.
Foto: Knudsens / Dextra
Kø i Rådhusgata på vei mot Rådhusplassen, 1969.
Foto: P. Røstad / Dextra
Trafikk ved Nationaltheatret, 1976.
Foto: P. Røstad / Dextra
Trikk ved Nationaltheatret på vei opp Drammensveien, 1940.
Foto: Teigens / Dextra
Sjøsiden av Østbanen med Oslo S under bygging, 1978.
Foto: P. Røstad / Dextra
Vika med Nesodd-fergene og Vestbanen, 1980.
Foto: P. Røstad / Dextra
Oslo S, 1984.
Foto: P. Røstad / Dextra
Informasjonssenteret «Trafikanten» på Oslo S, 1988.
Foto: Teigens / Dextra
Informasjonssenteret «Trafikanten» på Oslo S, 1988.
Foto: Teigens / Dextra
Trikk 121 i Majorstukrysset i 1994. Vognen hadde navnet «Grenoble».
Foto: Ukjent / NTM
Karl Johan, 1980.
Foto: P. Røstad / Dextra
Majorstukrysset, 1970.
Foto: Teigens / Dextra
Trikkesporet ble lagt under Sinsenkrysset i 1991.
Foto: Teigens / Dextra
Stortorget med Vålerenga-trikken, 1945.
Foto: R. Strøm / NTM
Utsyn over Jernbanetorget, 1955.
Foto: O. Væring / NTM
Utsyn over Jernbanetorget, 1955.
Foto: O. Væring / NTM
Reisende venter på kollektivtransport på Oslo S.
Foto: Ukjent / NTM
TRIKK
Her er noen “portretter” av arbeidshestene i Oslo-trafikken – de skinnegående trikkene som har preget bybildet i mange tiår. Nå kommer en ny generasjon, og de siste norskbygde trikkene, SL 79, fases ut. Mange veteraner er heldigvis bevart på Sporveismuseet og hos Lokaltrafikkhistorisk Forening.
Tidligere ble trikkene hovedsakelig bygget i og rundt Oslo. Skøyen-fabrikkene Skabo, Thune og NEBB samarbeidet om flere klassiske vogner. Skabo leverte både de første norskbygde hestesporvognene og i 1895, sammen med Norsk Elektrisk, den første elektriske sporvognen. Thune produserte lokomotiver og motorvogner for lokaltog i samarbeid med NEBB/Skabo, som senere ble slått sammen med Strømmens Værksted. Andre karosserifabrikker, som på Hønefoss, leverte også mange busser og trikker, og bidro til å bygge opp Oslos kollektivtrafikk over flere generasjoner.
Trikk 112, type SL79, på Stortorget en sommerdag, 1990.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk i Stortingsgata, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Blåtrikken med tilhenger nr 155 fra Bautzen, 1899.
Foto: O. Væring / NTM
Grønntrikken, motorvogn no 26, A/S Kristiania Sporveisselskab, 1919.
Foto: Ukjent / NTM
Blåtrikken, motorvogn no 195 fra Skabo-Siemens, 1912.
Foto: Ukjent / NTM
Blåtrikken med tilhenger no 361 laget av to små tilhengere fra1894.
Foto: Ukjent / NTM
Motorvogn no 159, fra Strømmens Verksted Vicke, 1937.
Foto: Ukjent / NTM
Grønntrikken, tilhengervogn no 90 med åpen sommervogn, Skabo 1910.
Foto: Ukjent / NTM
Trikk på vei opp Drammensveien ved Rådhuset, 1930.
Foto: O. Væring / NTM
Skillebekk holdeplas med vogn 183 fra Skabo/AEG, 1939.
Foto: Ukjent / NTM
Trikk 240 til Skøyen ved Nationaltheatret
Foto: Knudsens / Dextra
Gullfisker på vei til Ullevål Hageby.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikkestallen på Holtet var Ekebergbanens base fra 1942.
Foto: Knudsens / Dextra
Motorvogn 242 type Høka MBO ved Nationaltheatret, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikker i Stortingsgata, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Høka-trikk fra Hønefoss Karosserifabrikk på Tullinløkka, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk i Ekebergbanens farger, ved Slottsparken, 1970.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 116 i Bogstadveien, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 118, type SL79, på Stortorget ca. 1985
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 118, type SL79, ved SAS-hotellet på Holbergs Plass, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 102, type SL79, i Grensen på vei til Adamstuen, 1985.
Foto: Knudsens / Dextra
Gullfisk på vei til Frogner en sommerdag.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 123, type SL79, på vei ned Bogstadveien, 1990.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk på Jernbanetorget.
Foto: P. Røstad / Dextra
BUSS
Busslinjene har bundet Oslos skinner sammen siden 1920-tallet, med tversgående linjer og ringveier. Bussen er fortsatt avgjørende for å nå ut til folk der de bor. Det startet i 1927 med ti innkjøpte busser på ruten fra Alexander Kiellands Plass til Kværner. Nye linjer kom raskt, særlig på tvers av trikkelinjene, for å fylle hullene mellom sporene. De populære ringbussene, inkludert dagens klassikere 20- og 21-bussen, ble viktige livsnerver gjennom byen.
Oslo var også blant de første byene i verden med selvbærende busser av lettmetall, bygget på Strømmens Værksted. Dette bidro til både modernisering og effektivisering av kollektivtrafikken, og la grunnlaget for et fleksibelt bussnett som fortsatt spiller en nøkkelrolle i byens transportnettverk.
Leddbuss som var bygd i Vestfold, og var i drift fra 1981 til 1990-tallet.
Foto: Knudsens / Dextra
Buss fra M.O. Schøyens Bilcentraler i Drammensveien i 1980.
Foto: Knudsens / Dextra
Lysakerbussen i Bygdøy Allé, 1965.
Foto: P. Røstad / Dextra
Bussoppstilling på Kontraskjæret, 1970.
Foto: Knudsens / Dextra
M.O. Schøyens Bilcentralers gule busser kjørte til Grønland.
Foto: Knudsens / Dextra
Buss 909 fra 1975 på Jernbanetorget, 1980.
Foto: Ukjent / NTM
Busser i Stortingsgata.
Foto: Ukjent / NTM
Follobuss 79 i 1990. Kodaks hovedkontor og lab lå også på Mastemyr.
Foto: Ukjent / NTM
M.O. Schøyens Bilcentraler var aktive i og rundt Oslo frem til år 2000.
Foto: Ukjent / NTM
Sporveiens første gassdrevne buss på Adv. Dehlis Plass, 1991.
Foto: Ukjent / NTM
Sporveien fikk sin første buss drevet på propan i 1991.
Foto: Ukjent / NTM
Rykkin-bussen fra Schøyens Bilcentraler i Bygdøy Allé, 1981.
Foto: P. Røstad / Dextra
Grønland bussterminal, 1979.
Foto: P. Røstad / Dextra
Selvkjørende busser ble testet i en tidlig versjon med «Oda» i 2020.
Foto: D. Andreassen / NTM
BANE & BÅT
Den første forstadsbanen, Holmenkollbanen i 1898, ga folk tilgang til frisk luft og mosjon i naturen – sommer som vinter. Finansieringen kom ved å selge tomter langs trikkelinjen for store villaer. Denne modellen førte trikkespor videre til Ekeberg, Grefsen, Lilleaker og langt ut i Bærum, og ga byen nye bydeler for å romme flere innbyggere.
Etter andre verdenskrig fortsatte utbyggingen med drabantbyer. Oslo kommune og sporveisselskapet førte tunnelbanen ut fra sentrum til Lambertseter, mot Østmarka og Skullerud, og på begge sider av Groruddalen til Romsås og Ellingsrud.
Etter 1995 ble øst og vest bundet sammen i et samlet T-banenett med samme tekniske standard og strøm fra skinner. Snart får nettverket sin nye forlengelse til Fornebu, som ytterligere styrker Oslos sammenhengende kollektivsystem og tilrettelegger for byens fortsatte vekst.
Makrellbekken stasjon på Østeråsbanen, 1995.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikkesporet ble lagt under Sinsenkrysset T-bane, 1991.
Foto: Knudsens / Dextra
T-banen kjører forbi blokkbebyggelse på Stover, 1982.
Foto: P. Røstad / Dextra
Grønland T-banestasjon, tegnet av Peer Quam, åpnet i 1966.
Foto: Teigens / Dextra
Utsikt mot Kjelsåstrikken ved Disen.
Foto: Teigens / Dextra
Skabo-vogn på Majorstuen stasjon, 1973.
Foto: Ukjent / Dextra
Brynseng, 1966.
Foto: P. Røstad / Dextra
Manglerud T-banestajon, 1969.
Foto: P. Røstad / Dextra
Lokaltog på Haugenstua, 1982.
Foto: P. Røstad / Dextra
T-bane på Stovner, 1982.
Foto: P. Røstad / Dextra
T-bane ved Trosterud, 1982.
Foto: P. Røstad / Dextra
Fra Stovner mot Romsås, 1982.
Foto: P. Røstad / Dextra
Teak-veteran på Holmenkollbanen ble produsert til OL i 1952.
Foto: Knudsens / Dextra
Lokomotiv type El 13-under bygging på Thune, 1962-66.
Foto: Knudsens / Dextra
Sentrum stasjon åpnet i 1977 og fikk navnet Stortinget stasjon i 1987.
Foto: P. Røstad / Dextra
Trikkesporet ble lagt under Sinsenkrysset T-bane, 1991.
Foto: Ukjent / NTM
Viktig men glemt? Hva skulle vi gjort uten venteskurene!
Foto: Ukjent / NTM
I 1964 ble hydrofoil-båter satt i trafikk på Oslofjorden.
Foto: P. Røstad / Dextra
I 1964 ble hurtiggående hydrofoiler satt inn i Oslofjordfarten.
Foto: P. Røstad / Dextra
Fjordferger i Oslo havn, 1977.
Foto: P. Røstad / Dextra
MS Lykkeper trafikkerte ruta Oslo - Nesodden fra 1969 til 1989.
Foto: P. Røstad / Dextra
FOLK
Kollektivtransport handler om folk – de som reiser, de som fører vogner og busser trygt, og de som planlegger, bygger og kontrollerer systemet.
Den første forstadsbanen, Holmenkollbanen fra 1898, hadde som hovedmål å frakte folk ut i marka for sommerturer og vintersport. T-banen gjør fortsatt det, til steder som Sognsvann, Skullerud og Frognerseteren. Markastuene og sjøbadene var praktisk helsearbeid, og offentlige investeringer i banen ga stor nytte. Om sommeren fyltes fergene av folk som dro ut for bad og forlystelser, og knyttet Oslos innbyggere til natur og rekreasjon.
Møtet mellom folk og trafikk kan imidlertid fortsatt være utfordrende. Ulykker og avsporinger har dessverre forekommet, til tross for nøye planlegging og sikkerhetsarbeid. Likevel viser kollektivtrafikken hvordan et effektivt transportnett binder byen sammen, muliggjør aktivitet og gir folk tilgang til både arbeid, fritid og natur på en trygg og forutsigbar måte.
Myke og harde trafikanter ved Torggata og Domkirken, 1975.
Foto: Knudsens / Dextra
Ingierstrand Bad, 1964.
Foto: P. Røstad / Dextra
Bygging mellom Stortinget og Nationaltheatret pågikk fra 1977 til 1987.
Foto: Knudsens / Dextra
Legging av trikkeskinner i Akersgata, 1899.
Foto: Ukjent / NTM
Steinsettere ved trikkelinjen i Trondheimsveien, 1920-tallet.
Foto: Ukjent / NTM
Togledere i kontrollrommet, 1980.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikk 216 fra Storgata til Majorstua over Stortorvet og -Homannsbyen.
Foto: Knudsens / Dextra
Billettluker på Jernbanetorget T-banestasjon, 1970.
Foto: Knudsens / Dextra
Bussholdeplass ved Klingenberg, 1976.
Foto: P. Røstad / Dextra
Trikk 112 type SL79 på vei fra Drammensveien til Kjelsås, 1990.
Foto: O. Væring
Holmenkollbanen i Oslo vinterstid, ved Holmenkollen stasjon.
Foto: Ukjent / NTM
Vinterutfart til Holmenkollen stasjon.
Foto: Ukjent / NTM
Åpne vogner brukt på de travleste Holmenkolldagene, 1900.
Foto: Ukjent / NTM
Holmenkolbanens vogn 5 fra Siemens ved Majorstuen, 1900.
Foto: Ukjent / NTM
Holmenkollen stasjon en travel skidag, med motorvogn 503.
Foto: Knudsens / Dextra
En ulykke der en Opel Kadett kom mellom to trikker i Storgata, 1955.
Foto: Knudsens / Dextra
Trikkeavsporing ved Ekebergrestauranten, 1975.
Foto: Sohlberg / Dextra
Politimann dirigerer trafikken ved en avsporing i Ekebergveien, 1975.
Foto: Sohlberg / Dextra
Ingierstrand Bad, 1964.
Foto: P. Røstad / Dextra
Ingierstrand Bad, 1953.
Foto: P. Røstad / Dextra
Ingierstrand Bad, 1964.
Foto: P. Røstad / Dextra
