Norsk elbilhistorie

Av Jill Bottolfsen & Laila Andersen

Lohner-Porsche viser hvor langt utviklingen av elbilen hadde kommet allerede på starten av 1900-tallet. Bilen ble bygget av Ferdinand Porsche for vognmakeren Lohner og hadde batterier og elektromotorer i forhjulene. Teknisk museums eksemplar er en av svært få slike biler som finnes i dag. Lohner-Porsche kan du se i transportutstillingen på Teknisk museum.

Les historien om Lohner-Porsche →

For hundre år siden var elektriske biler et nokså vanlig syn i Kristiania. I 1921 var det registrert 162 elektriske biler i hovedstaden, hvorav 30 var personbiler. Noen av dem var eid av kvinner. Var det tilfeldig, eller ble elbilen sett på som spesielt egnet for kvinnelige bilister?

Les historien om kvinner og elbiler →

Think var et norsk bilmerke som ble produsert mellom 1999 og 2011. Think City var en liten, toseters elektrisk bybil som ble serieprodusert fra 1999 hos Think Nordic i Aurskog-Høland. Satsingen bygget videre på selskapet Pivco, som hadde produsert elbilen City Bee fra 1990. 

Den norske elbilen ble ikke møtt med begeistring. Tidligere Think-designer Katinka von der Lippe har fortalt til Norsk elbilforening at det i begynnelsen var mye skespis og latterliggjøring. Think ble sett på som en liten «plastbil» og mange trodde ikke elbilen var fremtiden.

Ford besluttet i 2002 å avslutte elbilsatsingen og selge Think-fabrikken. Men historien var ikke over. I 2007 var det igjen stor interesse rundt den norske elbilen. Think hentet inn 25 millioner dollar fra norske og utenlandske investorer. Blant de norske investorene var Petter Sundt, Stein Erik Hagen og Petter Stordalen.

Etter flere eierskifter og økonomiske problemer fortsatte historien fram til 2011, da produksjonen opphørte og virksomheten igjen ble begjært konkurs. Think kan du se i Plastutstillingen på Teknisk museum.

Mitsubishi i-MiEV kom på det norske markedet mot slutten av 2010 og satte for alvor fart på elbilsalget i Norge. I 2011 var 1 040 av elbilene som ble solgt i Norge en i-MiEV – hele 52 prosent av markedet.

Den lille fireseters elbilen var først og fremst utviklet for bykjøring og kunne kjøre rundt 15 mil mellom hver lading. i-MiEV hadde et batteri på 16 kilowattimer.

Sammen med søstermodellene Peugeot iOn og Citroën C-Zero var i-MiEV først ute som serieprodusert elbil med DC-hurtiglading.

Nissan Leaf ble lansert i 2010 og regnes av mange som den første masseproduserte elbilen i verden. Første generasjon ble levert i Japan og USA fra desember samme år.

Leaf ble lenge den mest solgte elektriske bilmodellen i verden. I 2023 var det solgt over 650 000 biler siden lanseringen, og i Norge var det solgt over 77 000 ved midten av 2023.

I 2011 ble Nissan Leaf kåret til både Årets bil i verden og Årets bil i Europa. En 2017-modell hadde et batteri på 40 kilowattimer og en oppgitt rekkevidde på 400 kilometer. Under realistiske kjøreforhold var rekkevidden rundt 240 kilometer. Batteriet kunne hurtiglades til 80 prosent på 40 minutter. En Nissan Leaf er nå utstilt i transporthallen på.

I Teknisk museums samling finnes Norges første serieproduserte hurtiglader for elbil som ble satt i kommersiell drift. Den ble tatt i bruk i Luravika i Sandnes 13. april 2011 og offisielt åpnet av daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 26. april samme år. Statsråden ankom i en elektrisk Peugeot iOn.

Laderen ble produsert av ABB, den gang Epyon, i Nederland og levert til Lyse. Den var basert på CHAdeMO-løsningen og var i drift fram til november 2017. I 2022 ble den gitt til Teknisk museum. I dag fortsetter ladehistorien utenfor museet med åtte ladere fra Kople klare til bruk.