Skip to main content

Vannhjulet

på Teknisk museum


Med sine åtte meter i diameter ruver vannhjulet på museet. Ser du deg rundt i museumsbygningen, vil du kjenne igjen de runde formene fra hjulet i bygningens arkitektur. 

Nå skal hjulet, som har blitt slitt over tid, erstattes. Byggingen starter første kvartal 2025. Hjulet vil bygges med bærekraftige materialer og tradisjonelle håndverksteknikker.

Vi pusser opp vannhjulet!

Nytt vannhjul vil være på plass sommeren 2025, støttet av midler fra Sparebankstiftelsen og Statkraft.

Nytt vannhjul i 2025

Materialene som brukes

Før byggingen starter, er det viktig å finne holdbart treverk på en bærekraftig måte. Løken Bygg AS og Dovre Handverksenter AS har allerede vært ute i skogen for å finne store trær med mye kjerneved. Mer enn 60 trær har blitt valgt, og de felles med motorsag om vinteren. Dette minimerer inngrepene i naturen. Trærne blir forsiktig dratt ut av skogen for å beskytte miljøet.

Til eikene i vannhjulet er gran valgt, et treverk som er ideelt for dette formålet. For å gjøre treverket mer holdbart, brennes overflaten på eiker, vanger og skovler – en tradisjonell metode som beskytter mot råte og vær.

Bærekraft, lærlinger og tradisjonshåndverk

Dette prosjektet handler om mer enn bare bygging. Det handler også om bærekraft. Ved å bruke tradisjonelle teknikker og materialer som har vist seg å vare, bidrar prosjektet til å bevare viktig kunnskap og skape noe varig for framtiden.

Lærlinger innen byggfag og håndverk får være med i hele prosessen – fra hogst til ferdig bygging. De lærer verdifulle tradisjonelle teknikker og får praktisk erfaring med historiske byggemetoder.

Når det nye vannhjulet er ferdig, vil det ikke bare være et teknologisk minne fra fortiden, men også et symbol på bærekraft og håndverk som kan vare i mange år fremover.

Blinking av trær i Trøndelag, november 2024. Foto: Glenn Løken
Blinking av trær i Trøndelag, november 2024. Foto: Glenn Løken
Blinking av trær i Trøndelag, november 2024. Foto: Glenn Løken
Blinking av trær i Trøndelag, november 2024. Foto: Glenn Løken

    Blinking av trær i Trøndelag, november 2024. Foto: Glenn Løken


    Museets vannhjul

    For Teknisk museum ble vannhjulet et symbol på overgangen mellom energi og mekanisk drift, og da den nye museumsbygningen stod ferdig i 1986, fikk hjulet en sentral plass ved inngangen til utstillingene. Der har det nå stått i snart 40 år.

    Det første vannhjulet

    Hjulet var i drift fram til ca 1999. Det var stadige utfordringer med driften av det gamle vannhjulet. Akslingen av jern fikk svai, og hjulet kom i kast. Dette førte til skader på broen som går inntil hjulet, fikk bolter til å ryke og det hele måtte stoppes. 

    Det andre vannhjulet: Stillstand i 18 år
    I 2000 ble det skotske firmaet Heritage Engineering engasjert for å evaluere vannhjulet. De anbefalte å bygge et nytt hjul framfor å repararere det gamle. I 2001 ble det samme firmaet gitt i oppdrag å bygge et nytt vannhjul og ny aksling. Det gamle ble sagd opp og fjernet. Det nye hjulet ble produsert i Skottland og montert på museet i 2002. Den nye akslingen av hel eik skulle sikre at akslingen ikke fikk svai. Hjulet ble fortsatt drevet av vann som ble sirkulert av et skjult pumpesystemet i kulverten under bassenget under hjulet.

    Selv med en omfattende vedlikeholdsplan for ukentlig vedlikehold, ble gleden imidlertid kortvarig.

    Det kom kast i hjulet etter kort tid, noe som førte til at trekiler mellom aksling og hjul poppet ut og gjorde problemene med kast enda verre. Hjulet ble tatt ut av drift og sto stille i 18 år.

    Det hører med til historien at vannhjulene, som ble brukt for å drive ulikt gjennom tidene, også hadde kort driftstid pga. ekstrem slitasje, blant annet fordi de ble drevet av rennende vann med ujevn hastighet.

    Tegninger av vannhjulet

    Vannhjulet fra 2002 en ny aksling i stål vinteren 2020

    Se bilder fra arbeidet med å sette inn ny aksling i 2020

    I slutten av januar 2020 startet det samme skotske firmaet, men nå innlemmet i Walter MacFarlane Company jobben med å få satt i gang hjulet igjen. Akslingen er i stål og er nå boltet permanent mot hjulet slik at man ikke skal være avhengig av stadig tilpasning av kiler. Pumpene som sirkulerer vann byttes og det er lagt en duk for å sikre at bassenget er tett.

    Akslingen kom til museet den 30. januar 2020.
    Akslingen blir kjørt fra verkstedet til vannhjulet. Leder av utstillingsgruppa, Henning Sandsdalen og sikkerhets- og driftsleder, Thomas Ruud sikrer lasten.
    Akslingen blir ført gjennom veggen, inn i vannhjulet. Det var ingen liten operasjon.
    Museets egen Thomas Buikema Fjærtoft lager film om vannhjulets vei fra stillstand til drift.
    Her kommer den tunge stålakslingen gjennom veggen. Sjansen for å skade selve veggen var ganske stor, så det ble brukt tid til å lirke og balansere forsiktig.
    Direktør ved Teknisk museum, Frode Meinich følger spent med.
    Direktør ved Teknisk museum, Frode Meinich kan registrere at akslingen endelig er på plass. Det ble spontane jubelrop og store applaus fra alle involverte.
    Det er ikke hver dag det skotske firmaet gjør en sånn operasjon, så det var trolig godt å puste litt lettet ut etter at det kunne konstateres at det gikk bra.
    Bildet viser en fornøyd gjeng etter en vellykket testkjøring før det videre arbeidet med av vann og alt annet som skulle til før det kunne settes i kontinuerlig drift. Her ser du museets direktør Frode Meinich og driftsleder Thomas Ruud sammen med hele Walter MacFarlane & Co., som har satt i stand hjulet. Foto: Thomas B. Fjærtoft

      Historien bak vannhjulet

      Av Tone Rasch, konservator ved Norsk Teknisk Museum

      Vannkraften ble tidlig tatt i bruk i Norge for å drive maskiner. Kverner og møller ble lagt ved elver og fosser. Fra 1700-tallet ble vannhjul brukt til å drive kjerrater og sagbruk, i gruvedrift, jernverk og smier.

      Vannhjulet er en kopi av et av kjerrathjulene fra Sanne & Soli Brug som lå nederst i Glomma. Sagbruket ble etablert i 1750, og det var størst i 1860-70-årene. Da var 22 oppgangssager i drift med opptil 600 ansatte. 32 mindre vannhjul drev sagene hjulpet av 2 store kjerrathjul.

      Sanne & Soli ble den gang omtalt som Nord-Europas største sagbruk, og ble nedlagt i 1920-årene. I 1931 ble det solgt for 2500 kroner for nedrivning.

      Allerede på slutten av 1920-årene begynte samarbeidet mellom museet, Sanne & Soli og fløtningsforeningene nederst i Glomma. Museet hadde modeller stilt ut på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, og disse ble hentet frem for å stilles ut på Østfoldutstillingen i Sarpsborg i 1930. Sanne & Soli var da ledet av ingeniør og direktør Hans Th. Kiær. Han jobbet aktivt med ivaretagelse av de tekniske kulturminnene rundt sagbrukene. Museet dokumenterte anlegget på 1930-tallet før det ble revet. Da var det delvis sammenrast og i svært dårlig stand. Ill. 6 I dag står bare pilarene igjen.

      Noen av sagene og hjulsystemene for drift ble tatt vare på. I 1947 åpnet Teknisk museum en egen utstilling på Eidet i nærheten av Sanne & Soli. Der lå utløpet for en tømmerfløtningstunnel som ble bygget omkring 1910 for å lette tømmertransporten på Glomma. Ill. 7, Ill. 8 Museet var sjeldent åpent for publikum, ifølge en avisreportasje i avisen Sarpen i 1964. Det hadde fløterne ikke tid til. Utstillingsbyggene med sager og modeller, fungerte i stedet som et lager for Teknisk museum, trolig frem til museet åpnet på Kjelsås i 1986.

      Museets arkitekt tegnet et eget rom for vannhjulet rett ved inngangen til utstillingene. Ill. 9, Ill. 10 Hjulet var godt synlig både fra innsiden og utsiden. Det opprinnelige kjerrat-hjulet, md en diameter på 8 meter, hadde vært montert på utstillingen på Eidet. Ill. 11 På Kjelsås skulle vannhjulet gå i rennende vann og illustrere vannkraften. Det ble derfor bygget en kopi. Hjulet gikk i mange år og var et kjennemerke for museet. Ill. 12 På 2000-tallet har det vært igjennom flere reparasjoner og i lange perioder vært ute av drift. Vi ser fram til at det igjen blir en sentral del av museets utstillinger.

      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.1 Modell av Teknisk museums bygning på Kjelsås med vannhjulet sentralt plassert. Formidlingsleder Hans Otto Pramm og direktør Torleif Lindtveit diskuterer ny energiutstilling. NTM B 5240.
      Sanne & Soli Brug med de lange bygningene der sagene sto, omkring 1900. NTM C 00277
      Ill.2 Sanne & Soli Brug med de lange bygningene der sagene sto, omkring 1900. NTM C 00277
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.3 Arbeidere ved Sanne & Soli Brug omkring 1900. NTM C 00278
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.4 Arbeiderne og hester transporterer tømmer ved Sanne & Soli bruk, omkring 1900. NTM C 00279
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.5 Det delvis sammenraste kjerrathjulet og transportanlegget etter nedleggelsen, fotografert våren 1935. NTM C 00274
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.6 Pram ved elvebredden foran det delvis sammenraste anlegg ved kjerrathjulet, Sanne & Soli bruk, etter nedleggelse, våren 1935. NTM C 00275
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.7 Tømmerfløtningsanlegget på Eidet i drift med mosningsmaskin, 1947. NTM C 02046
      Historisk foto av en rammesag
      Ill. 8 Oppgangssag (rammesag) fra Sanne & Soli satt opp på Teknisk museums utstilling på Eidet i 1947. NTM C 02043
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.9 Teknisk museum på Kjelsås sett fra østsiden av Akerselva med det store runde vinduet tilpasset vannhjulet, 1986. Foto: Teigens Fotoatelier.DEX_T_5841_007
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.9 Teknisk museum på Kjelsås sett fra østsiden av Akerselva med det store runde vinduet tilpasset vannhjulet, 1986. Foto: Teigens Fotoatelier.DEX_T_5841_007
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.11 Kjerrathjulet fra Sanne & Soli satt opp på Teknisk museums utstilling på Eidet i 1947. NTM C 02039
      Vannhjulet på Teknisk museum
      Ill.12 Tre jenter ser på vannhjulet ved inngangen til museets utstillinger, 1997. NTM B 5046

        Norges nasjonalmuseum for teknologi, industri, naturvitenskap og medisin. Her finner du spennende utstillinger og aktiviteter i kort avstand fra Oslo sentrum.

        Tilbake til toppen