Da radioen kom til Norge

Av Dag Andreassen

Radio ble opprinnelig oppfunnet som en måte å sende telegrafiske meldinger trådløst. Det slo godt an, spesielt for kommunikasjon med skip til havs, og fikk også militært bruk under første verdenskrig. Men radio kunne mer: det åpnet for å sende ut lyd fra én sender til mange mottakere samtidig. For første gang kunne man nå ut til massene direkte – uten ledninger.

De første årene etter 1920 var det mange som skaffet seg sendere og eksperimenterte med det nye mediet. Radioamatører var tidlig ute, men også profesjonelle aktører kastet seg på radiobølgene. Den første radiostasjonen i verden startet i Pittsburgh, USA, i 1920, og ble etterfulgt av mange. Det oppsto en bølge av radiobegeistring og et mangfold av sendinger. Folk begynte å kjøpe radioer for å få med seg nyheter og dansemusikk.

I Norge var det også mange som tidlig forsøkte seg. Radioamatører samlet seg i radioklubber. Lyd begynte å svirre i lufta – sendt ut fra både enkle private radiosendere og kraftigere som nådde langt ut. Alle med enkle radioapparater – som de første krystallapparatene – kunne lytte hvis de klarte å stille inn rett frekvens. Sendingene fulgte ingen faste tider og kunne være alt fra privat tøys og tull til seriøse forsøk på å lage lokalradio med informasjon, nyheter og reklame.

I denne amatør- og prøveperioden grep også Aftenposten fatt i den nye radiointeressen. De utlyste en navnekonkurranse for å finne et norsk navn på mediet. I USA og England het det "radio" eller "broadcast". Forslagene i Norge var blant annet "Radiofon", "Rundkasting", "Vidkasting" og "Kringljoming". Aftenposten valgte selv å bruke «Rundtelefonering» – men det slo aldri an. Til slutt grep telegrafdirektør Nickelsen inn og bestemte at det norske navnet skulle være «Kringkasting».

Radiobølgenes mange ulike frekvenser ga plass til mange sendinger samtidig – men ikke på samme bølgelengde! Kom to sendinger på samme frekvens, ble det kaos. For å hindre støy og kollisjon måtte staten gripe inn. Telegrafstyret fikk oppdraget og startet prøvesendinger i Oslo i 1924.

De beste studiomikrofonene kom fra Marconi Wireless Telegraph Co. i London. Den såkalte Marconi-Sykes-mikrofonen ble utviklet i 1923 og var standard hos BBC – og dermed også et trygt valg for Norge. Mikrofonen besto av en tung magnetisert jernsylinder med bevegelige sylindre, som fanget opp lydbølger via en spole og sendte elektriske signaler. Komponentene ble dempet med bomull eller ull, og smurt med vaselin, bivoks – eller smør! Under lange sendinger kunne dette smelte, og da sluttet mikrofonen å virke.

I november 1924 ga regjeringen konsesjon til det private Kringkastingsselskapet, som startet faste sendinger 29. april 1925. Sendingene ble finansiert av reklame og en lytteravgift – lisens – på 20 kroner i året, samt en engangsavgift ved kjøp av radioapparat. Det ble sendt direkte fra studio i Stortingsgaten i Oslo. Programmene inneholdt nyheter, musikk, underholdning og barnetime. Sendingene kunne høres helt opp til Tromsø, dersom forholdene var gode. Samme år startet et eget kringkastingsselskap i Bergen. Ålesund og Tromsø fulgte i årene etter, mens steder som Stavanger og Trondheim fortsatt ble drevet av radioamatørforeninger helt frem til 1933.

Kvaliteten på radiosendingene – både innhold og teknikk – var ujevn og avhengig av lokale forhold. Derfor bestemte staten seg for å inndra de private konsesjonene og innføre et nasjonalt kringkastingsmonopol. Norsk Rikskringkasting (NRK) ble etablert i 1933. Det bygde videre på Kringkastingsselskapet, med samme studio og mange av de samme ansatte. Nå fikk de støtte fra Telegrafverket til å bygge ut gode sendere over hele landet. Radio ble et statlig verktøy for nyheter, opplysning, undervisning, kultur, kristelig innhold – og litt underholdning og dansemusikk.

NRKs kringkastingsmonopol varte helt til nærradioene dukket opp i 1981. I 1993 kom P4 som den første riksdekkende reklamefinansierte radiokanalen. Dermed var et nytt radioeventyr i gang – nå med konkurranse og mangfold i et medielandskap som hadde startet med en mikrofon, en drøm og lydbølger i lufta.