Forskning og utvikling

FORSKNINGSPROSJEKTER

Forskningen ved Teknisk museum bidrar til historisk og samtidsrelevant kunnskap om teknologi, industri, naturvitenskap og medisin. Den drar veksler på vårt særlige fortrinn som museum, er en integrert del av museets øvrige virksomhet og foregår på tvers av fagfelt. Museets LAB ble etablert i 2014 for å videreutvikle samspillet mellom forskning, formidling og forvaltning, og som et sted for å samle ulike kompetanser.

Museet er godkjent som forskningsorganisasjon av Forskningsrådet og deltar i prosjekter sammen med ulike institusjoner nasjonalt og internasjonalt. I 2021 vedtok museet en ny forskningsplan for perioden 2021-2026, som gir føringer for forskningsvirksomheten på museet og inneholder en oversikt over prioriterte forskningsområder. I 2022 ble det laget et mandat for et felles redelighetsutvalg for forskning sammen med Nasjonalmuseet, Stiftelsen Norsk Folkemuseum og Holocaustsenteret, som vil tre i kraft i 2023. Den nye utstillingen I/O, som åpnet 7. april 2022, er basert på forskning og kunnskapsarbeid over flere år.

Forskningsresultater fra museets ansatte registreres i den nasjonale databasen Cristin (Current Research Information System in Norway). Flere av museets ansatte bidrar til forskning og utdanning som fagfeller og sensorer. Hvert år tar museet også imot flere studenter til praksisopphold.

Bærekraftige energinarrativer: Industrimuseer møter klimakrisen

Bærekraftige energinarrativer (BEN) setter museenes historiske og nåtidige mandat i sentrum og undersøker hvordan dette kan brukes kritisk til å utvikle nye narrativer om energi og industri. Prosjektet tar utgangspunkt i at museene ikke er passive gjenfortellere av energi- og industrihistorien, men er aktivt med på å lage den. Målet er å øke forståelsen av hvordan energi og industri er blitt organisert, formidlet og gjort til allmenn kunnskap gjennom museenes fortellinger. Prosjektet er støttet av Kulturrådets Samfunnsrolleprogram og gjennomføres i samarbeid med Aluminiumsmuseet (Vestfoldmuseene), Arbeidermuseet (Oslo museum), Norsk Tekstilmuseum (Museumssenteret i Hordaland), NVE og Oljemuseet.

Høsten 2022 gjennomførte prosjektet en spørreundersøkelse om klimaendringenes plass i Nettverk for teknologi- og industrihistorie. Svarene blir bearbeides vinteren 2022. Det har også vært gjennomført formidlingsprosjekter og seminarer om medvirkning, museumslæring og museers rolle i samtaler om klimakrise.

Private lives

Forskningsprosjektet Private Lives: Embedding Sociality at Digital Kitchen-tables (Privatlivets grenser: sosialitet og tilhørighet i digitale hverdagsliv) er basert ved Sosialantropologisk institutt, UiO, og foregår i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og Teknisk museum. Det startet i 2020 og løper til våren 2024, og er finansiert av Norges forskningsråd (SAMKUL). I prosjektet studeres forholdet mellom digital teknologi og sosiale relasjoner gjennom flere case-studier. I 2023 vil tematikk og funn i forskningsprosjektet formidles gjennom en utstilling ved Teknisk museum, utviklet i museets LAB i samarbeid med Akademi for Scenekunst (NTA) ved Høgskolen i Østfold. Denne utstillingen vil være en integrert del av I/O, som en “utstilling i utstillingen”.

Museenes kunnskapstopografi

Forskningsprosjektet Museenes kunnskapstopografi (2018-2023) ledes av Teknisk museum og utføres i samarbeid med Østfoldmuseene. Prosjektet involverer også Malmø museer, Gøteborg Stadsmuseum, Tekniska Museet og Riksantikvarieämbetet. Prosjektet bygger videre på Tingenes metode, som Teknisk museum ledet fra 2015-2018. Målet er å bidra til museumsutvikling ved å etablere et forskningsbasert språk og praksiser for kunnskapsgenererende prosesser i museer i forbindelse med etablering eller fornyelse av basisutstillinger. Resultatene av prosjektet publiseres i form av en antologi, som utkommer på Museumsforlaget i løpet av 2023. Boka vil bestå av praksisnære tekster som gjennom ulike eksempler og teoretiske bidrag drøfter hvordan museene kan kombinere ønsket om å være åpne og involverende og samtidig bevare en autoritet som kunnskapsinstitusjoner. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsutviklingsprogram Forskning i museer.

Norske stoffer – design og industrihistorie

Prosjektet Norske stoffer – design og industrihistorie, tar for seg den store og landsomfattende tekstilindustrien som strakk seg over mer enn hundre år fra starten, omkring 1850, til nedleggelsene på slutten av 1900-tallet. Hva ble produsert på fabrikkene? Hvem var designerne, og hvordan ble stoffene markedsført og spredt? Bokprosjektet bygger på samlinger i museer og arkiver som i liten grad har vært diskutert. Nedbyggingen av den brede tekstil- og konfeksjonsindustrien på 1960- og 1970-tallet har i 2022 vært tema i samarbeid med det nordiske designhistorieprosjekt Nordic Design Cultures in Transformation 1960-80 i regi av blant annet Universitet i Oslo, IFIKK, som resulterte i tekstsamlingen Nordic Design Culture in Transformation, 1960-1980 (se publiseringsliste) Også artikkelen om stofftrykk ved Hjula Veveri er en del av prosjektet. Bokprosjektet fortsetter i 2023.

Norsk fotohistorie 1940 til 2011

Bokprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 er et samarbeid med Norsk Folkemuseum, Preus museum og Nasjonalbiblioteket om en bred fotohistorisk bok om etterkrigstidas fotohistorie. Boka bygger på forskningsprosjektet Norsk fotohistorie 1940 til 2011 som var støttet av Kulturrådet og ble avsluttet i 2021. I boka belyses fotografiets rolle og funksjon i etterkrigstida sett både fra fotobransjen og fotofeltet selv og fra et bruksperspektiv i spennet mellom offentlig forvaltning og familiealbum i hjemmet. Målet er å synliggjøre fotografiets stadig større tilstedeværelse i samfunns- og hverdagsliv og hvordan det har bidratt til å forme etterkrigstidas visuelle kultur. Boka vil være rikt bildelagt, der fotografiene skal fungere som argumenter og ikke bare illustrasjoner. Bokprosjektet er støttet av Norges fotografforbund og er planlagt utgitt i 2024.

Reduce

Museet er med i forskningsprosjektet REDUCE – mindre plast i hverdagen. Det tverrfaglige prosjektet har som mål å redusere plast i dagliglivet. Plast er et mye brukt materiale som kan brukes til nesten hva som helst, men skaper store problemer med forsøpling og lekkasjer av giftstoffer ut i naturen. Prosjektets tre hovedområder hygiene, fritid og barndom er felter med høyt forbruk av plast. Museet skal se på hvordan plastens rolle har utviklet seg historisk og hva det betyr for forbruket i dag.

Prosjektet ledes av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) ved OsloMet og er finansiert av Forskningsrådet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/reduce

MaILHoC – Museums and Industry: Long Histories of Collaboration

Forskningsprosjektet MaILHoC fikk i 2022 innvilget en søknad om støtte på EUR 600 000 for perioden 2023-2025, gjennom et europeisk forskningsprogram om kulturarv, samfunn og etikk drevet av det franske forskningsrådet. Prosjektet ledes av Science Museum i London, Universitetet i Barcelona og Universitetet i Aix-Marseille, mens Teknisk museum deltar som assosiert partner. Hos oss knyttes prosjektet opp mot Bærekraftige energinarrativer. MaILHoC adresserer spørsmål om forholdet mellom tekniske museer og industri, historisk og i dag. Dette undersøkes i lys av etiske aspekter, dagens utfordringer (som klimakrisen) og bred involvering.

DOKTORGRADSSTUDIER

Forskningsprosjekt innen museologi: Science, Identity and belonging (SIB) - Co-designing with young people at a Science museum, a qualitative study of process

SIB belyser hvordan et museum kan knytte til seg ungdom utenom skoletiden og gjennom det se nærmere på hvordan museer tenker om sin pedagogiske rolle i samfunnet. Videre belyser avhandlingen hvordan samskapende designprosesser gir muligheter for unge mennesker å arbeide nært museets fagfolk og inngå i samtaler om emner som er vanskelige, komplekse og sensitive. Med en gruppe ungdommer fra Grorud Ungdomsråd og et tverrfaglig team har vi designet den digitale installasjonen Lyden av FOLK, knyttet til utstillingen FOLK (2018-19). Ett år etter åpning av FOLK, samarbeidet vi igjen med to av ungdommene og tilrettela for et verksted med barn der vi designet en museumsaktivitet. Forskningsprosjektet ble avsluttet ved School of Museum Studies, University of Leicester i 2022.

Forskningsprosjekt innen IKT-historie: phd-prosjekt ved NTNU – Hofgaard-maskinen – en tidlig norsk datamaskin?

Prosjektet tar utgangspunkt i Rolf Hofgaards prototype datamaskin fra 1955. Det er en gjenstand i museets samling som kan kaste nytt lys over tidlig datahistorie. Forskningen har i 2022 vært fokusert på Hofgaards første forsøk på å få til masseproduksjon i USA på slutten av 1920-tallet, i samarbeid med investoren Ove Collett. Forskningsprosjektet er tilknyttet Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019 og er en del av museets IKT-utstillingsprosjekt.

Forskningsprosjekt innen industri- og næringsmiddelhistorie: phd-prosjekt ved NTNU – Mellom erfaring og vitenskap – opprettelsen av det moderne ølet i Norge 1860-1890.

Prosjektet omhandler bryggerihistorie og tar utgangspunkt i museets historiske arkiv etter Ringnes Bryggeri. For å kunne etablere et marked var bryggeriene avhengig av et stabilt, holdbart og gjenkjennbart øl som kunne masseproduseres. Forskningsprosjektet undersøker hvordan muliggjørende teknologier som kjøling (naturis og kjølemaskiner) og mikrobiologi (gjær og pasteurisering) blir helt sentrale for stabiliseringen og hvordan erfaringer og kunnskapsoverføring fra eksporten blir viktige for produksjonen av det standardiserte ølet i Norge i perioden 1860-1890. Forskningsprosjektet er tilknyttet Institutt for historiske studier ved NTNU i Trondheim. Det startet høsten 2019.

NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID

Nettverk og samarbeid

Museet vektlegger nettverksarbeid og nasjonalt samarbeid og har ansvar for koordinering og utvikling av Nettverk for teknologi- og industrihistorie og Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie. I tillegg deltar museet i disse nasjonale nettverkene: Nettverk for vitensentre, Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie, Nettverk for fotografi, Nettverk for musikk og musikkinstrumenter, Samtidsnettverket og Nettverk for kvinnehistorie.

Nettverk for teknologi- og industrihistorie har som målsetting å styrke samarbeid og faglig utveksling mellom norske museer og andre institusjoner som arbeider med teknologi- og industrihistorie. Nettverket fikk i år støtte fra Kulturrådet til prosjektet Bærekraftige energinarrativer (BEN). Dette prosjektet er en del av Kulturrådsprogrammet; Museene som samfunnsaktører - mangfold, relevans og bærekraft og skal foregå i perioden 2022-2024. Bærekraftige energinarrativer setter museenes historiske og nåtidige mandat i sentrum og undersøker hvordan dette kan brukes kritisk til å utvikle nye narrativer om energi og industri. Prosjektet tar utgangspunkt i at museene ikke er passive gjenfortellere av energi- og industrihistorien, men er aktivt med på å lage den. Målet er å øke forståelsen av hvordan energi og industri er blitt organisert, formidlet og gjort til allmenn kunnskap gjennom museenes fortellinger. I tillegg til arbeidsseminarer med prosjektgruppen i BEN, har nettverket arrangert to nettverksseminarer i 2022. Det første seminaret ble arrangert på Teknisk museum 4.- 5. mai og la vekt på klima på museum og ulike industridokumentasjonsprosjekter som foregår i nettverket. Som en del av BEN-prosjektet har nettverket også gjennomført en spørreundersøkelse blant museene; Kartlegging av klimaendringenes plass i Nettverk for teknologi- og industrihistorie. Nettverket avsluttet året med en presentasjon av resultat fra spørreundersøkelsen på høstseminaret som ble avholdt den 29.november.
Nasjonalt medisinsk museum er hovedansvarlig for Nasjonalt museumsnettverk for helse- og medisinhistorie (NMHM). Et overordnet mål er å formidle historisk og nyere kunnskap om helse og medisin i Norge, og hvordan fagfeltet har endret seg over tid. Derigjennom ønsker NMHM å bidra til kritisk tenkning og utvikling av nye kunnskaper og refleksjoner rundt helse- og medisinhistorie. NMHM arbeider for å bidra til utveksling av faglig kompetanse, til den offentlige samtalen om spørsmål knyttet til helse og medisin og for å styrke deltagernes samfunnsrolle, samt aktivt engasjement med samfunn og de besøkende/brukere. Nettverket består rundt 30 museer, der mange er institusjonsmuseer underlagt sykehus. Det har utviklet et rammenotat og valgt en arbeidsgruppe som jobber med å støtte museets rolle som hovedansvarlig for nettverket. Nettverket har en egen nettside http://helseogmedisinhistorie.no. I 2022 ble det årlige nettverksseminaret arrangert 12.-14. juni av Anno Glomdalsmuseet samt komiteen bak de to medisinske utstillingene på Glomdalsmuseet, «Gammeldoktoren» og «Apoteket». Totalt 54 personer deltok på dette seminaret.
Teknisk museum er med i Museumsnettverk for kvinnehistorie, drevet av Kvinnemuseet ved Anno museum. Metodeprosjektet Kjønnets verdi i et museumshierarki. Et prosjekt om representasjon av kvinner, mangfold og kjønn på museum, handler om kvinnehistoriske perspektiver i samlinger og utstillinger, og er en fortsettelse av det tidligere prosjektet Nå begynner ‘a med det der igjen! (2018-2021). Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd 2022-2024 som en del av samfunnsrolleprogrammet. Nettverket har egen nettside https://kvinnemuseet.no/nettverk

Ni institusjoner samarbeider om tre arbeidspakker som inneholder følgende: Det kjønnsbevisste museum: Kursing og implementering i museumsverktøy. Kvinne – en mangfoldig kategori: Medvirkning og praktisk testing av verktøy på ulike caser. Forskning og formidling: Resultater fra prosjektet publisert som temanummer i et vitenskapelig tidsskrift. I tillegg til Teknisk museum og Kvinnemuseet er følgende institusjoner med: Oslo museum, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Maihaugen, Nord-Troms museum, Østfoldmuseene, Museene i Akershus og Kilden kjønnsforskning. I 2022 har museet deltatt på to samlinger i regi av prosjektet. Internt på museet var det sommeren 2022 en egen serie med omvisninger i utstillingene med temaet Skjulte kvinner. I etterkant ble det holdt en workshop med omviserne om hvordan forstå kjønn i formidlingen av gjenstander i utstillingene. Målet var å øke bevisstheten rundt dette temaet og å bringe opp nye og interessante historier for å fornye kunnskapen om disse.

Internasjonalt samarbeid

Teknisk museum deltar i det internasjonale museumsnettverket Artefacts, hvis mål er å fremme bruken av gjenstander og materiell kultur i teknologi- og vitenskapshistoriske studier. Det arrangeres årlige fagseminarer og utgis egen bokserie. Årets fagseminar ble holdt ved Deutsches Museum i München, og to av museets ansatte deltok med innlegg.
Nasjonalt medisinsk museum er medlem av styringskomiteen til International Association of Medical Museums (IAMM), et verdensomspennende forum for medisinske museer og samlinger, som arrangerer konferanser annethvert år. IAMM tok en pause under pandemien, men planlegger en konferanse på Rijksmuseum Boerhaave i Leiden, Nederland, i september 2023.
Nasjonalt medisinsk museum samarbeider med nettverket European Association for the History of Medicine and Health (EAHMH), et internasjonalt forum for historikere og andre som arbeider med helse- og medisinhistorie, og som initierer fellesprosjekter innenfor fagområdet og arrangerer konferanser og kurs. Det planlegges en konferanse på Universitetet i Oslo i august 2023, og et arrangement i samarbeid med Nasjonalt medisinsk museum.

Publikasjoner

Andreassen, Dag. «En radio fra Oslo» s. 48-55, i Byminner nr 2 2022.
Langleite, Arne og Thale Sørlie. “18% grå – en samtale om institusjonsfotografi”, i Arr- Idéhistorisk tidsskrift nr 3-4 2022.
Manshaus, Ann Tove og Nina Bratland. “Vestfos Cellulosefabrikk. Arkiv, samarbeid og kunst”, s. 119-134, i “Formidling og forskning i arkivsektoren”. Norsk Arkivforum 2022 (28).
Rasch, Tone og Trine Brun Petersen. “Between Craft and Commerce: Norwegian and Danish Textile Design in a Time of Change”, s. 178-191, i Nordic Design Cultures in Transformation, 1960–1980: “Revolt and Resilience”, red. Kjetil Fallan, Christina Zetterlund og Anders V. Munch, New York: Routledge. https://www.routledge.com/Nordic-Design-Cultures-in-Transformation-19601980-Revolt-and-Resilience/Fallan-Zetterlund-Munch/p/book/9781032290423
Rasch, Tone. “Stofftrykk fra Hjula”, s. 34-45, i Byminner nr 2 2022.
Rasch, Tone. “Hvordan kan klær tidfeste gamle bilder?” s. 20-25, i Slekt og data nr 2 2022.12.19
Sørlie, Thale. “Det tilfeldiges klamme grep: fotografisk kjønn i Camilla Colletts Det smukkeste Billede”, i Arr- Idéhistorisk tidsskrift nr 3-4 2022.