Skip to main content

Ut­stillinger

Teknisk museums oppgave er å ta vare på den norske kulturarven innen teknologi, vitenskap, industri og medisin, og formidle fagområdenes utvikling med tyngde på de siste 200 år. Det vises faste utstillinger med gjenstander fra samlingene og temporære utstillinger hvor museet inviterer til nye, spennende og interaktive møter i fortid og nåtid.

IO

Liten gutt i midten av mange papprør hengende fra taket.

Ungdom utforsker I/O. Foto: Lars Opstad

Gjenstander

Utstillingens brede gjenstandsutvalg dekker hovedområdene telehistorie, datahistorie, og i tillegg kringkasting, spill og foto. De ustilte gjenstandene spenner fra Norges første telegraf og de tidligste telefoner, de første datamaskinene og fjernsynskameraene til nyinnsamlede gjenstander som spillkonsoller, utvinnigsutstyr for kryptovaluta og gjenstander knyttet til forskning på kunstig intelligens. De ulike tematiske løypene som besøkende kan følge ved hjelp av sin “avatarpinne” og den AI-styrte anbefalingen, åpner for flere ulike innganger til utforsking og læring med utgangspunkt i gjenstandene. Som besøkende kan man velge en klassisk kronologisk omvisning eller en rask høydepunktstur, eller velge en fordypning i en av de per nå 30 ulike temaløypene som telepolitikk, klimautfordringen, media, design, oppfinnelser, norsk industri, fotohistorie, dataspillenes utvikling eller kunstig intelligens, sosiale medier og privatlivets grenser, eller mer barnevennlige og lekne temaer som for eksempel ting som ser ut som dyr. Så vidt vi vet er denne måten å utnytte museumsgjenstanders fulle potensiale til å kunne fortelle mange ulike historier ikke benyttet tidligere.

Hvorfor I/O

Tittelen I/O signaliserer at utstillingen handler om input/output og det digitale skillet en og null, men også menneske/maskin, frihet/tvang, individ/samfunn, med mere. Slik sett retter utstillingen oppmerksomheten mot skråstreken som kan bety eller, men også og , og at diskusjonene heller en endelige sannheter om teknologien er det vesentlige. For å understreke at spørsmål og diskusjon er mer vesentlig enn fakta om disse teknologiene i samfunnet har utstillingen en egen diskusjonsarena, kalt Reaktor. Her kan publikum samles til diskusjon omkring utstillingens temaer og samtidig overvære diskusjoner mellom to kunstige intelligenser. De to kunstige debattantene benytter avanserte språkalgoritmer (GPT3) og er programmert til å ta opp relevante temaer til diskusjon basert på hva de tilstedeværende har fattet interesse for i utstillingen. Publikum kan delta ved å stemme for/mot argumenter de er enige i, og fortsette diskusjonene i etterkant seg imellom eller med museets formidlere.

Et uttalt mål med I/O er at den skal være et dynamisk sted for kontinuerlig diskusjon og kunnskapsutvikling. For å belyse ulike aspekter ved teknologiene er det viktig at mange stemmer slipper til. I utstillingen er det derfor satt av et eget område for kunstnere eller andre fagfelt som ønsker å delta i diskusjonene og dele sine perspektiver. Det er et ønske å kunne presentere noe nytt her to ganger i året./p>

  • Støtte: Utstillingen har mottatt støtte fra Norid og Sparebankstiftelsen DNB.

Den nye faste tele- og datautstillingen I/O ble åpnet av HKH Kronprins Håkon torsdag 7. april. Dette er det største utstillingsprosjektet siden museet åpnet på Kjelsås i 1986. Med I/O har Teknisk museum utviklet en nyskapende utstilling og en av landets viktigste arenaer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er både en historisk utstilling som gir kunnskap om teknologiers virkemåte, utvikling og samfunnspåvirkning, og en dynamisk arena for å diskutere og utvikle ny kunnskap og innsikt om IKT-feltets nåtid og framtid. Utstillingen er utviklet i samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta.

Over 1200 kvadratmeter

Utstillingen fornyet hele museets fjerde etasje på over 1200 kvm. Den viser over 300 utstilte gjenstander og en rekke nyutviklede interaktive installasjoner. Det er utviklet mer enn 30 tematiske løyper som binder gjenstander sammen på tvers, og mange flere vil bli utviklet i årene som kommer. Grunndesignet i utstillingen sikrer en mulighet for dynamikk og utvikling også i en permanent utstilling med et innholdssystem som tar i bruk kunstig intelligens for å tilpasse og utvikle innholdet basert på tilbakemeldinger og bruk av utstillingen.

Kunstig intelligens

Bruken av digitalt innhold, kunstig intelligens og maskinlæring er en måte å utnytte disse nye teknologiene på, samtidig som det åpner for å formidle og diskutere selve teknologiene - som utgjør et av de teknologifeltene som er under raskest utvikling akkurat nå. Bruken av teknologien gir i seg selv nye muligheter for dynamisk utvikling av utstillingen over tid, noe som tidligere har vært vanskelig å oppnå i permanente museumsutstillinger. Det åpner også opp for nye muligheter for å få innsikt i publikums adferd og reaksjoner på innholdet i utstillingen, og for publikum til å påvirke utstillingens videre utvikling over tid.

GPT-3 AI

Kunstig intelligens som tema, og i bruk: GPT-3 AI tekstgenerator som brukes i utstillingens debattarena Reaktor brukte 30 sekunder på å utforme denne omtalen:

“Exhibitionen med tittelen I/O utforsker verden av informasjon og kommunikasjonsteknologi. Utstillingen, som dekker mer enn 1000 kvadratmeter, fokuserer på rollen til kunstig intelligens og har interaktive elementer som tillater besøkende å engasjere seg i teknologien. I/O inneholder 320 objekter som er organisert i 35 tematiske ruter, og tilbyr en unik og immersive opplevelse for besøkende. Siden åpningen i april 2022 har utstillingen vært en stor suksess, og tiltrukket seg over 100,000 besøkende. I tillegg til hovedutstillingen kan besøkende også delta i Reactor-showet, hvor de kan delta i debatter om samfunnsmessige spørsmål med to kunstige intelligenser. Alt i alt har utstillingen vært et høydepunkt for vårt museum og har mottatt strålende anmeldelser fra besøkende”.

Sand i maskineriet

Bil som er nesten helt knust av en diger kampestein

Stone Top, Jimmie Durham 2003. Fra utstillingen Sand i maskineriet. Foto: Lars Opstad

Kunstutstillingen Sand i maskineriet ble laget i nært samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Teknisk museum. Den besto av totalt 27 verk fra kjente samtidskunstnere, spredd rundt i museet som intervensjoner i utstillingene. Jimmie Durhams verk Stone Top, en bil med en stor steinblokk på det flate taket, innledet utstillingen i foajeen. Det ble laget en rebusløype som de besøkende kunne følge i jakten på kunstverkene. Utstillingen sto til 24. april 2022.

Utstillingslokale med bilder av regjeringsbygget

En av brehyttene som ble utstilt i balansekunst. Foto: NVE

NVEs jubileumsutstilling Balansekunst besto av tre “brehytter” med projisert innhold i taket som viste NVSs historie og oppdrag gjennom 100 år med temaene naturfare, vannkraft og energi. Tittelen Balansekunst henspiller på hvordan NVE har balansert hensyn, roller og krav - både nasjonalt og lokalt, politisk og faglig. NVE fløy opp og plasserte hytter på flere norske breer på 1960-tallet. Hyttene ga ly for studenter og forskere som undersøkte om vann fra breer kunne brukes til kraftproduksjon. Utstillingen ble vist i temporærrommet fra juni til oktober 2022.

Skilt på utsiden av Teknisk museum

Kronprins Olavs Cadillac fra 1912 er populær blant museets besøkende. Foto: Lars Opstad

BIDRAG TIL UTSTILLINGER VED ANDRE MUSEER

Museet har flere gjenstander som er utlånt til andre museer for lengre perioder, slik som Norges første fly (Start) ved Forsvarets Flysamling Gardermoen, Ekebergbanens første rutebil ved Sporveismuseet, flere biler ved Norsk Vegmuseum og store deler av gjenstandene til Telemuseet på Sørvågen og i Lærdal. Til det nyåpnede Nasjonalmuseet har museet blant annet lånt ut et Hasselblad kamera og materiale etter Grete Prytz Kittelsen. I 2022 har museet også bidratt til utstillinger ved andre museer for kortere perioder. Et unikt interferensielt fargenegativ laget med fysikeren Gabriel Lippmanns metode er utlånt til utstillingen Sakte Fargefotografi ved Preus museum og en Edison-filmfremviser til utstillingen Filmbyen Haugesund ved Karmsund Folkemuseum ved Haugalandmuseene. Kronprins Olavs “Baby Cadillac” fra 1912 og kong Haakons Minerva fra 1913 ble lånt ut til utstillingen Kongens biler. Kjøretøy gjennom fire generasjoner, som ble vist i Dronning Sonja KunstStall fra 11. februar til 15. mai 2022.

Planlagte utstillinger 2023

Engasjerte barn på museet. Foto: Gorm K. Gaare

Ny energiutstilling

Etter oppstarten høsten 2021 gikk arbeidet med energiutstillingen inn i en ny fase i 2022. Gjennomføringen av en anbudskonkurranse endte med at arkitektkontoret LPO ble engasjert som utstillingsdesigner. Kontrakten ble undertegnet i februar. Samarbeidet med LPO har lagt rammene for mesteparten av aktivitetene gjennom året. Det har vært avholdt jevnlige møter og workshops der arkitektene sammen med prosjektgruppa har diskutert hvordan utstillingskonseptet kan gis et romlig uttrykk. Ved utgangen av året er LPO i ferd med å avslutte det arkitektoniske detaljeringsarbeidet. Som ledd i denne prosessen ble det gjennomført en “bauprobe” der designelementer og installasjoner ble utprøvd i realistisk skala på museet. Londonbaserte Science Project deltok under en av workshopene. Arbeidet har resultert i forslag til design for to av utstillingens hovedinstallasjoner – Orakelet og Akselerasjonstunnelen. 

Fra energitivoli. Foto NTM/Lars Opstad

Det har vært arbeidet med styrking av utstillingens finansiering ved blant annet å søke støtte fra Sparebankstiftelsen til utvikling av orakelet. Prosjektgruppa ønsker at utstillingskonseptet skal «legges ut på høring» og planlegger flere workshops og åpne møter på museet der publikum inviteres til å være med å påvirke utformingen av utstillingen. Konseptet er også presentert for en gruppe lærere fra Linderud skole som fungerer som fokusgruppe for prosjektet. Utstillingen har som mål å kombinere vitensenterets fokus på interaktivitet og spesialiserte installasjoner med de rommelige og konseptuelle uttrykkene til den klassiske museumsutstillingen. Vårt håp er at denne «integrerte modellen» skaper en ny type museumsopplevelse.

Energitemaet favner bredt. Energi kan beskrives i tekniske og naturvitenskapelige termer, men også relateres til bredere samfunnsmessige kontekster. Omsetning og bruk av energi må forstås i lys av politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold. Museets gjenstandssamling gir en unik mulighet for å beskrive utbygging og bruk av ulike energiformer i Norge, både fossile og fornybare. Ikke minst gjelder dette elektrifiseringen av samfunnet innenfor industrien og husholdningene fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Utstillingen har en historisk oppbygging, men er likevel rammet inn av dagens energikrise. Fordi vi står midt i debatten om hvordan denne krisen skal løses, må utstillingen også håndterer et framtidsperspektiv. I utstillingen er Oraklet stedet der publikum inviteres til å delta i diskusjonen om hvordan framtidssamfunnet kan komme til å se ut. I denne delen av utstillingen diskuteres ikke bare de teknologiske utfordringene knyttet til framtidens energibruk, men også behovet for en mer bærekraftig organisering av samfunnet.    

Utstillingen støttes av Equinor.  Nettverksprosjektet Bærekraftige energinarrativer, ledet av Teknisk museum i samarbeid med andre museer og institusjoner i Nettverk for industri- og teknologihistorie, er støttet av Norsk Kulturråd.

Utstillingen åpner i november 2023.