Alf Bjercke

Alf Bjercke fargehandel ble grunnlagt i Oslo i 1880. I starten solgte firmaet apotekervarer, farger og en rekke andre kjemikalier. Ti år senere ble det bygget en egen fabrikk for å produsere lakk og ferniss for beskyttelse av malte flater, særlig av treverk. Firmaet hadde fabrikk på Alnabru og forretning og hovedkontor i Skippergata 29. Butikken hadde flere avdelinger, blant annet en stor kunstavdeling. Det var imidlertid innenfor interiørmaling og -lakk at Alf Bjercke var mest kjent.

Da Alf Bjercke startet opp virksomheten, var maling utelukkende et yrkesfag. Lakk og maling var ferskvare og måtte blandes på stedet. Etter hvert ble det vanlig med ferdigblandete produkter. Alf Bjercke var pioner i å utarbeide fargekart for de forskjellige maling- og lakktypene. Fabrikken jobbet særlig med farger for gulv, vegger, tak og lister, men hadde også produkter for utendørsmaling, som beis og dekkmaling for villaer og bungalower med trepanel, metallmaling og forskjellig typer farger og impregneringsmidler for tekstiler og lærvarer. Etter andre verdenskrig kom det nye produkter som billakk og en økende satsning på eksteriørmaling.

Alf Bjercke samarbeidet tett med svenske malingsfabrikker og startet fabrikk i Etiopia i 1966, avviklet i 1975 i forbindelse med avsettingen av den vestligorienterte keiseren Haile Selassie. I 1972 ble fabrikken kjøpt opp av Jotun i Sandefjord og produksjonen i Oslo lagt ned.

Alf Bjercke var grunnlegger av forretningen og bedriften med samme navn. Han jobbet som ung mann med kjemikalier og lakk samtidig som han lærte seg språk og handelsvirksomhet.

29 år gammel i 1880 grunnla han sitt eget firma, først med handel av kjemikalier. Etter å ha lært blant annet fernisskoking i utlandet, startet han opp med egenproduksjon av olje og lakk.

Alf Bjercke var aktiv i Norges Handelsstands Forening, satt i flere bedriftsstyrer og i bystyret for Høyre. Han døde i 1933. Da hadde to av sønnene, Richard og Alf, for lengst overtatt virksomheten og bedriften var på vei inn i den moderne tid der reklame betydde vel så mye som produktet. Men ingen i familien Bjercke var modell for reklamefiguren Maler’n som skulle bli en av landets mest kjente varemerker.

Midt på 1920-tallet utviklet Alf Bjercke reklamefiguren Maler’n. Han skulle fronte malingsvarer i flere tiår framover og ble snart en del av bybildet over hele landet. Han var ingen virkelig person, men en lett gjenkjennelig fantasifigur med flippskjegg, lang lugg, hvit malerfrakk og rød sløyfe i halsen som ble vist i fargehandlernes butikkvinduer, malt på brannvegger og festet til Oslos trikker.

Bedriftens oppdrag var en «humørfylt ‘malergesell’ som skulle lene seg til en av Bjerckes lakk-kanner og gjenspeile gleden ved å bruke Alf Bjerckes maling og lakk», slik det ble beskrevet i bedriftens jubileumsbok i 1955. Den første utgaven, en tredimensjonal figur, ble skapt av billedhugger Andreas Enderlé i 1915.

Figuren ble videreutviklet til en med «glimt i øye» av Karl Dahl. Han var en anerkjent reklametegner og barnebokillustratør og underviste i faget på Statens Håndverks og Kunstindustriskole (SHKS). Han er også kjent for å ha tegnet forsikringsselskapet Gjensidiges vekter som fortsatt er i bruk.

De nærmeste årene spredte Maler’n seg som varemerke på all emballasje fra firmaet, i blader og aviser og i bybildet. Da et nordisk reklamemøte ble avholdt i Oslo i 1933, ble Richard Bjercke bedt om å holde et foredrag om Maler’n som representant for norsk reklame og figurens utallige versjoner og plasseringer. Populariteten holdt seg til 1970-tallet så lenge Bjercke-malingen var i salg.

Egne fargekart gjorde det lettere å velge maling

Alf Bjerckes hovedprodukt innen interiørmaling fra omkring 1920 var Oxan. Det var nytt at en hvit basis for malingen ble ferdigprodusert og så ble det tilsatt farger etter egne kodete fargesystemer. Dette gjøres fortsatt i dag gjennom for eksempel NCS fargesystemet og Pantone.

Alf Bjercke laget et eget fargekart for 60 farger i fargekartet «Oxanfarger – ferdig laget maling». Alle farger hadde numre og tall, og de fargene som fantes i gulvmalingskvalitet, var merket med en G. Kundene, enten det var yrkesmalere eller private som drev med oppussing, kunne velge farger utfra predefinerte paletter av trendye farger. Maling skulle være enkelt for alle, og «gjør-det-selv»-ideologien vokste.

Bildetekst til fargepaletter - bibliotek

Alf Bjercke oppfant "Farvevelgeren" - et verktøy for å se hvordan farger fungerte sammen i praksis.

Det var likevel vanskelig å velge riktige farger. Hvordan fungerte sammensetningen av farger i praksis? Alf Bjercke lanserte Farvevelgeren i 1928. Det var en eske med utklipte deler av et rom: Tak, vegger, gulv og dør på fondveggen, satt opp i perspektiv. Ulike deler av rommet i ulike farger kunne settes sammen i utallige kombinasjoner.

Oppfinnelsen var Alf Bjerckes egen, og fabrikken patenterte den i Norge og Tyskland. Fargene og de foreslåtte sammensetningene, med ulike forslag for husets ulike rom, var utarbeidet av dekorasjonsmaler Theodor Wilberg. Han hadde lært interiørdekorasjon i New York på 1890-tallet og var overlærer ved dekorasjonslinjen på SHKS fra 1912-1928.

Farvevelgeren veiledet forbrukeren, og mye av industriens reklame fremover handlet om dette. I 1930 var esken utsolgt fra forlaget ifølge en opplysning i damebladet Urd. Fargekartene var trolig enklere både å lage og forklare til kunden.

Kikka Friis modelleiligheter på Tøyen (1939). Foto: Delphin, Rigmor Dahl

Mellomkrigstidens hjem skulle være delikate i lyse eller friske farger. Rene malte flater i lyse farger var lette å holde rene og bidro til å gjøre rommene lyse. Både arkitekter, sosiale reformatorer og industrien var opptatt av vakre hverdagsvarer slik det ble formulert av den svenske arkitekten Gregor Poulsson. Det var folks hjem det handlet om, og husmoren var i stor grad målet for propagandaen.

I 1935 ansatte Alf Bjercke konsulenten Kikka Friis. Hun hadde studert hjemmeinnredning i USA og veiledet kunder i valg av maling og fargesammensetninger. Fabrikken hadde også en egen visningsleilighet på Tøyen. Sammen med interiøreksperter fra ledende møbelbutikker anbefalte hun i en artikkel i ukebladet Vi selv og våre hjem i 1935, farger og interiørprodukter til innredningen av tre ulike rom der Alf Bjerckes farger inngikk.

Alf Bjercke lanserte en serie med Blomsterkjøkken i 1937. Friis var designer. Hvert kjøkken hadde navn etter hver sin plante, som Tulipan, Markblomster, Bekkeblom/ Blomkarse, Tomat, Nyper og Valmue. 

Blomsterkjøkkenets brosjyrer var bygget opp over samme mal: et kjøkken med kjøkkenbenk og overskap, elektrisk komfyr, vask med innlagt vann, vindu og kjøkkenbord med skammel; alt tilpasset det moderne familielivet med tekniske hjelpemidler og lyse vaskbare flater. Kjøkkeninnredning, møbler og vegger harmoniserte med de malte små bukettene på brosjyren, som var overført til skapdørene ved hjelp av sjablonger. Kikka Friis hadde fått ideen til disse i USA gjennom firmaet Nu-Enamels blomsterkjøkkener som bygde på samme prinsipper.

Spørsmålet om plagiat kom opp i 1936, siden det amerikanske kjøkkenet var patentert. Det ser likevel ikke ut til å ha fått noen betydning for lanseringen av Alf Bjerckes blomsterkjøkken året etter.  

På 1950-tallet ble blomsterkjøkkenet relansert. Konseptet var likt som 20 år tidligere, men kjøkkenet var modernisert. Benkeplaten av tre var byttet ut med rustfritt stål, og kjøkkenkrakken var en rørstol.  Sjablongene var borte, og fargene var enda mer pastell. Det minnet mer om de kolleksjonene av fargesammensetninger som senere skulle dominere fargekartene. 

12 numre av bladet Optimisten ble gitt ut mellom 1928 og 1935. Bladet hadde fargerike forsider med Maler’n i ulike situasjoner, og han figurerte også inne i bladet sammen med nyheter fra bedriften, produksjon, maleteknikker og økonomi. Bladets undertittel var Tidsskrift for god maling og godt humør. Redaktør var E. Munthe-Kaas og Karl Dahl illustratør.

Alf Bjercke, Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Bjercke 

Bjercke, Alf R., Alf Bjercke, Biografisk leksikon, https://nbl.snl.no/Alf_Bjercke   

Bjercke; Richard, Alf Bjercke 1880-1955, utgitt ved firmaets 75-års jubileum 

Bryn, Torstein (1997). Visjon, farve, form: Jotuns historie 

Hansen, Bjørn-Kowalski Norske reklamefigurer 2017 

Linder, Mats: Alf Bercke farvevelger anno 1928, https://www.matslinder.no/2023/03/09/alf-bjercke-farvevelger-anno-1928/  

Martinsen, Jorid. Malingsprodusenten Alf Bjercke oppfordret kvinner til å male selv, intervju med Barbro Wedvik, https://www.forskning.no/historie-hus-og-hjem-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/malingsprodusenten-alf-bjercke-oppfordret-kvinner-til-a-male-selv/2208023  

Rabben, Magne Brekke, Alf Richard Bjercke, Store norske leksikon, https://snl.no/Alf_Richard_Bjercke 

Wedvik, Barbro, Erstatningsprodukter for maling i Norge under verdenskrigene, Meddelelser om konservering, 2021. 

Weium, Frode: Alf Bjercke Malingfabrikk, nettside Industrimuseum http://industrimuseum.no/bedrifter/alfbjercke