L'Abée Lunds urkompass

Av Dag Andreassen

Ingeniør og oppfinner Johan Henrik L'Abée Lund var elektroingeniøren som overtok et av hovedstadens tidlige ledende elektrotekniske verksteder i 1909. Bedriften hadde da 70 ansatte, og var blant annet spesialisert på brennvarslingsanlegg, men også en rekke elektriske instrumenter og måleapparater.

L'Abée Lund var dessuten en aktiv oppfinner på flere felt, blant annet i tidlig telegrafisk overføring av levende bilder. Senere gjorde han seg også bemerket med oppfinnelser som skibindinger og annet for fritids- og friluftsmarkedet. Her hørte også urkompasset hjemme, som han patenterte i 1914.

I motsetning til mange andre av hans registrerte patenter, som aldri ble noe produkt, ble urkompasset satt i produksjon hos instrumentmaker Krogh i Oslo, og markedsført aktivt fra 1920 som et genialt hjelpemiddel for turbruk.

Det fungerte både som et solid og enkelt kompass, og hadde samtidig en egen innebygd skive som gjorde at kompasset kunne brukes som solur. Når kompassets marsjretningspil ble rettet mot solen, kastet kompassnålen en skygge på skivens tidsskala og viste dermed tiden. Slike kombinasjoner var ikke nytt, men her var løsningen laget i et hendig lommeformat tilpasset turbruk.

Urkompasset fikk mye rosende omtale da det ble lansert i 1920, og oppfølgende markedsføring og relativt lav utsalgspris gjorde at det ble en salgssuksess fra start. Før påske i 1921 ble et nytt salgsfremstøt arrangert av oppfinneren med annonser i hele landet.

Dessverre brakte påsken også en ulykke med seg for et turfølge. I tett tåke gikk to skiløpere seg vill på vei fra Geilo til Geiteryggen. De bommet på en hytte med noen hundre meter. Den ene skiløperen falt om av utmattelse, og den andre sprang etter hjelp. Innen han kom tilbake hadde imidlertid turkameraten frosset i hjel.

Dette var to fjellvante unge ingeniører som arbeidet ved kraftverk på Vestlandet. I forklaringen på det tragiske ble mulig feil ved kompasset pekt på som en årsak. Det ga dårlig PR for kompasset, og bedre ble det ikke av at oppfinneren tok til motmæle og heller skyldte på brukerne.

L'Abée Lund måtte likevel innrømme svakheter ved konstruksjonen, og fortsatte å utvikle kompasset. På slutten av 1930-årene var han tidlig ute med å bruke nye plastmaterialer, også transparent pleksiglass, i utformingen. Noen videre salgssuksess ble det imidlertid ikke av kompassene.