EPOKEGJØRENDE INSTRUMENTER

Elektroniske musikkinstrumenter som telharmoniet, thereminen, ondes martenot, trautoniet, neo-Bechstein-flygelet og Hammond-orgelet står sentralt i avhandlingen. Med unntak av telharmoniet – som ble konstruert i USA rundt år 1900 og som utgjør et startpunkt for historien – ble disse instrumentene demonstrert, solgt eller bygget i Norge. Oppmerksomheten rundt dem var skiftende. Det elektromekaniske Hammond-orgelet var det av instrumentene som fikk størst gjennomslag i Norge før 1940, fremfor alt som et kirkeinstrument. Men Hammond-orgelet var også det instrumentet som førte til sterkest strid.

Et gjennomgående tema er hvorvidt de tidlige elektroniske musikkinstrumentene ble forstått som redskaper for en helt ny musikk eller som erstatninger for tradisjonelle instrumenter. Avhandlingen peker på et misforhold mellom de visjonene om instrumentene som kom til uttrykk i aviser, tidsskrifter og bøker, og den musikken som ble fremført med dem i konsertsaler, ved utstillinger og på kinoer. I hovedsak ble de nye instrumentene brukt til å imitere kjente instrumenter. Avhandlingen fokuserer også på hvordan de elektroniske musikkinstrumentene ble møtt med både begeistring og kritikk. Den drøfter blant annet hvordan kritikken hang sammen med forestillinger om teknologi og autentisitet.

På 1860-tallet var det fremdeles noen uløste problemer knyttet til masseproduksjon av øl. Vitenskapen rundt pasteurisering og rengjær var ennå ikke etablert. En viktig faktor i industriell masseproduksjon og eksport av øl var at ølet måtte holde visse standarder og at det skulle være gjenkjennbart; det vil si at ølet alltid smakte likt. Basert på Louis Pasteurs gjærforskning fant Emil Chr. Hansen ved Carlsberg-laboratoriet ut at gjæren de brukte kunne inneholde en slags «villgjær» som kunne gjøre ølet surt, og som førte til stor variasjon i smaken mellom ulike brygg av samme øltype. I 1885 utviklet Hansen en ny metode for rendyrking av gjæren, slik at denne faktoren ble konstant. Dermed ble det mulig å masseprodusere et standardisert øl.

Eksportvirksomheten ble opprettet parallelt med det vi omtaler som det moderne gjennombruddet for norsk ølproduksjon. I utlandet ser vi at eksport av øl utgjorde en betydelig del av blant annet det tyske, engelske og nederlandske bryggerimarkedet. For de norske bryggeriene ble eksporten en del av premisset for en aktiv satsning på å etablere og utvide markedet. Dette doktorgradsarbeidet vil derfor gi mer kunnskap rundt de muliggjørende teknologiene som var med på både å etablere eksportindustrien og å utvikle en ny og standardisert bryggeproduksjon.