Se, hør og lag musikk! I utstillingen om musikk og teknologi finner du unike gjenstander, mye lyd og mange aktiviteter! Aktivitetene varierer med helgeprogrammet.
Utstillingen ”Musikkmaskiner” forteller en rekke historier om forholdet mellom musikk og teknologi de siste par hundre årene.
Historiene er knyttet til flere unike gjenstander. Blant annet kan de besøkende se, høre om og lytte til familien Kaufmanns sjeldne musikkautomat fra midten av 1800-tallet, Norges eldste lydopptak fra 1879 som nå er digitalisert, den gåtefulle thereminen fra 1930-årene, ekkomaskinen som i 1957 lagde klangen til ”Det hender så mangt på hovedøen” – og mye, mye mer!
De fleste gjenstandene tilhører Teknisk Museums egen samling og løftes nå ut av magasinene. I tillegg har museet fått låne flere klenodier fra andre museer og privatpersoner i inn- og utland.
Her er noen av gjenstandene du finner i utstillingen:
- Familien Kaufmanns sjeldne musikkautomat fra 1820-40. En verdensberømt musikkmaskin som viser tidens ypperste håndverk.
- Tinnfolien med Norges første lydopptak fra 1879. Opptaket ble gjort på Tivoli i Kristiania. Det har ikke blitt hørt siden 1930-tallet. Nå er det digitalisert av utenlandske eksperter og kan høres i utstillingen.
- Musikkautomaten med myntinnkast som sto på kafé Geita i Grensen på 1890-tallet.
- Dronning Mauds selvspillende piano og grammofon fra ca 1900.
- Den gåtefulle thereminen fra 1930-årene. Det første elektroniske musikkinstrumentet. Spilles uten berøring. Den eneste eldre norske thereminen.
- Hammondorgelet som sto i restaurant Regnbuen i Oslo fra slutten av 1930-årene til 1950-tallet. Et klenodium for alle orgelentusiaster.
- Ekkomaskinen som skapte klangen på Kari Diesens slager ”Det hender så mangt på hovedøen” i 1957.
- Mellotron brukt i Roger Arnhoff studio på slutten av 1960-tallet. Tilsvarende instrument skapte de eksperimentelle lydene på Beatles-låtene Back in the USSR, Little Piggies og Strawberry Fields Forever.
- Panelene fra Knut Wiggens datastyrte studio EMS i Stockholm på 1970-tallet. Wiggen var en pioner innen elektronisk musikk. Han ble nylig presentert under festspillene i Bergen.
- Synthesizeren (Yamaha DX7) som Magne Furuholmen i A-ha brukte på 1980-tallet.
Teknologi og musikk
På hvilke måter har teknologien preget musikken? Hvordan har forskjellige sosiale grupper forholdt seg til ny musikkteknologi? De siste par hundre årene har det utvilsomt skjedd en rask og gjennomgripende utvikling i musikkteknologien. I dag spiller utviklingen en helt sentral rolle både ved produksjon, fremføring og bruk av musikk. Nå kan vi høre på nesten hva som helst, nesten når som helt og nesten hvor som helst!
Ny musikkteknologi har alltid skapt debatt. Noen har latt seg begeistre over mulighetene til å skape nye lyder og klanger. Det har også blitt hevdet at teknologien har bidratt til en demokratisering, ved at flere har fått tilgang til musikken.
Andre har derimot fryktet at musikken skulle lide, ved at maskinene blir viktigere enn det skapende mennesket. Utviklingen har dessuten skapt en frykt for at de som har laget musikken skulle miste kontrollen over den. Tidligere var båndspillere og musikkassetter en trussel mot opphavsretten, i dag er det piratkopiering og fildeling på nettet som truer.
Lydstudio
I utstillingens to lydstudioer og rundt spilledåsebordet kan de besøkende fritt skape sin egen musikk. Man kan teste trommeferdighetene, spille på thereminer og programmere spilledåser. I soundlaben kan man eksperimentere med lyd og musikk på data. Utstillingen har også en scene til bruk for konserter og bedriftsarrangement.
-d5a515fd.webp)
