Er du blant de mange som reiser hjem til jul? Hvert år blir juletrafikken en real test for både tålmodighet og transportmidler, men også en kilde til minnerike øyeblikk.
Av Dag Andreassen, konservator ved Norsk Teknisk Museum
Hjem til jul i stappfulle juletog

Juletrafikken med togene har vært en kraftprøve i over 100 år. Det har stort sett gått veldig bra, som i 1956 da 13 ekstratog fra Østbanen og 10 fra Vestbanen ble sent ut av Oslo med max. 10 minutters forsinkelse.
Vi heier på juletogene i år også, med denne stemningsrapporten fra Morgenbladet i 1893, fra en herre som går fra å være litt irritert og juleoppkavet til å finne juleroen og det hyggelige ved akkurat denne togturen – hjem til jul:
«Dørene smelles i nedover det lange, fylte tog, Billetter hales frem for å merkes, det pipes, så går det et fort lite rykk gjennom hele Toget, atter et, ennu et og så puh-puh-puh-puh... Farten til hjemmene, besteforeldrene og juleglederne begynner henover åpne marker med spredte gårder og blå åser langt borte.
Aa ja – hvem kjenner ikke disse juletog, hvor man er stuet inntil 8-10 i kupeen, og alltid er det en eller annen som breier seg i en tykk pels som det lukter både det ene og det andre av. Det er forferdelig, hvordan alle mennesker, formelig svulmer opp og blir tykke i en slik fylt kupe. Albuene sjenerer og vis-a-visernes ben blir så utrolig lange og krokete, så at de er i veien, hvor enn man planter sine egne. Men det verste å anbringe i en velfylt julekupe er i grunnen sine øine! Og en av hovedulempene på juletogene er Ungene! Det er mange av dem, og de er meget irritable.
Men likevel: Det er nokså hyggelig. Der ligger et preg av forventning over juletogenes kupeer. Forventning om juleballer og kanefarter, lengsel etter å vise seg frem på hjørnet utenfor apoteket eller posthuset og hilse på gamle kjenninger. Lengsel etter å sitte i de gamle kjente stuer i barndomshjemmene, og spise hjemmelaget mat med sånn rypesaus som man aldri får på restaurantene. Og for å nå frem til alt det, finner man seg med tålmodighet i de stuede kupeers lidelser, i trekk og tummel, i de lange timers skumping intil hjemmets kjente aser og trakter dukker frem.»
Med dampskip i 1915: «Hjem til jul» ble til «jul om bord»

Bitte lille julaften 1915 la DS Kong Oscar II ut fra Kristiania på sin faste rute hele Sørlandet rundt til Bergen. Men allerede i Oslofjorden traff en kraftig storm den stolte skuta. Først seint lille julaften kom den frem til Kragerø, der den måtte søke nødhavn i det som nå var blitt full orkan!
Dagen etter seilte det ble videre. Vinden var fortsatt så sterk alle anløp måtte sløyfes, før det ble værfast julaften i Arendal. Et juletre som skulle som last motsatt vei sto urørt og nediset på kaien. Det ble tatt ned i salongen og dekorert med pynt som var ment til juletrærne hjemme i Kristiansand, Stavanger og Bergen som prydelige skatter fra hovedstaden, men som de strandede julereisende fant frem fra sine kofferter.
Nå fikk pynten i stedet skape julestemning om bord for alle dem som ikke kom seg hjem til jul, men feiret sammen i salongen i Arendal havn, med julesalmer og en «splendid julemiddag». Stemningen var høy til langt ut på morgenkvisten, sto det i avisen. Første dagen ble juletreet strippet og satt tilbake i snøfonnen på kaien, før skipet bega seg ut i stormen igjen, litt roligere nå, men ille nok til at det igjen ble to døgn i Kristiansand før endelig videre seilas og ankomst til Bergen først den tredje juledag, fem døgn etter avreise.
Ikke kjør i byen!

Noen som husker bilkøene i Oslo sentrum før alle tunnellene? Alt var ikke bedre før... Men et råd gjelder like mye nå som i 1956: Ikke kjør i byen i juleuka!
Arbeiderbladet meldte om 60% forsinkelse på trikk og buss gjennom sentrum på grunn av alle bilene 20 desember. Dagen etter sto det kø fra Bekkelaget til Karl Johan – det gjør det for så vidt fortsatt iblant, men i 1956 var det jo nesten ingen som hadde biler!
Og alle som fantes måtte kjøre via Jernbanetorget, som var den største flaskehalsen i Oslo, ifølge den legendariske UP-sjefen Feiring. «Etter mange års erfaring burde folk vite at juleuka betyr toppen av trafikkintensitet,» mente han – så rådet var: Ta ikke med bilen til sentrum i dag og i morgen!
«Flykaos» - den moderne jula og frykten for å strande på en flyplass...

Det vi kanskje forbinder mest med «hjem til jul» nå, er juleflyene og frykten for kaos og det å blinstående fast på en flyplass. Her lever krisehistoriene lenge og vel i minnene!
Ut fra avisene er det mye mindre kaos enn vi kanskje tror – heldigvis. Selv om julereisen jo går på en risikabel årstid, sånn værmessig. Flykaos-ordet dukket opp i avisene i 1969 – peaker voldsomt i 2006-2007, så voldsomt at ekkoet ringer i ørene våre fortsatt, kanskje, selv om det altså i virkeligheten ikke har vært noe flykaos de siste ti-femten årene – i hvert fall ikke noe å skrive i avisene om. Og om det står i avisen, så vekker det kanskje ikke så mye sympati eller kriseforståelse, som i 2006 da det ble meldt «Flykaos i London-tåka- norske juleshoppere i London risikerer å bli sittende på Heathrow i jula!»
Men noen juletider har faktisk vært litt ekstra strie for de flyvende som skulle hjem til jul. «Hjem etter 63 timer på reisefot» høers jo ikke bra ut så klart. Men nordlendinger som skal hjem til jul lar seg jo ikke stoppe – om det krever 70 mil i taxi fra Trondheim, som et par og fem tilfeldige medpassasjerer spleiset på. De hadde bare ett ønske: Å komme hjem til jul! I hvert fall ikke bli værende på et hotell i Trondheim!
I samme avis fortalte en jente som skulle heim te ho mamma i Bodø fra sin skole i Sverige om "marerittreise» som startet med at flyet ble kansellert på grunn av uvær og flykaos i hele Skandinavia. Da ble det buss fra Stockholm til Gardermoen, og kø og kaos på en fortsatt nedstengt hovedflyplass. Igjen ble det buss for fly, nå til Trondheim, før Hurtigruta tok henne helt til Bodø - tre døgn etter planen. Men i tide for julaften, og uten stort verre konsekvenser enn en tapt frisørtime. Hun slapp i alle fall det verste skrekkscenariet, som var å måtte feire julaften på Gardermoen!
Vi krysser fingrene for fin reise hjem til jul også for de som skal fly! Og finner oppmuntring i at det går bra stort sett bestandig...